Arctostaphylos uva-ursi hk Spornes (villE®)

3-10 cm høy, eviggrønn, teppedannende busk med nedliggende greiner som slår røtter. Grønnlige til rødbrune unge skudd som kan bli opptil 50 cm lange.

Mørkegrønne, læraktige, 1-3 cm lange, omvendt eggformete, butte til svakt utrandete blad som smalner av mot basis, med en lysere underside, og som har et tydelig årenett og fine randhår.

Små, hvite med rosa skjær, 5-tallige, krukkeformete blomster i nikkende klaser, som er håret innvendig. Blomstring i mai-juni. Fruktene er 5-6 mm lange, runde, skinnende røde og melne steinfrukter.

Vekstkrav og klimasone

Mjølbær vokser i naturen på myr, lyngmark, skredjord og morene i nordlige områder. Busken vokser best på sur, silikatrik jord, men vokser også brå på kalkrik berggrunn, ofte på et tynt, organisk jordsmonn.

Arctostaphylos uva-ursi tilrås plantet til klimasone H8.

 Bruksområder

Mjølbær er en såkalt pionerplante og troliog var en av de første planter i landet vårt etter siste istid. Den er en god markdekker på sandjord, i fjellhagen eller mellom rododendron. Plant helst karplanter. Den tåler omplanting dårlig. Plantes den ved fjelleskrenter og grove murer, kan den danne et hengende tepper utenfor kantene.

Allergi- og giftfare

Mjølbær er en allergivennlig plante, hvor det ikke finnes rapporter om helseproblemer ved dyrking. Bladene inneholder garvesyre og planten er brukt i medisinsk sammenheng. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Beskjæring av mjølbær trengs svært sjelden.

Formering

Mjølbær kan formeres med frø og vegetativt med skuddstiklinger (grønnstiklinger).

Sort

Arctostaphylos uva-ursi ‘Hjuksebø’ er en god sort som stammer fra Eliteplantestajonen Sauherad i Telemark.