Hva er en planteskole?
En planteskole skolerer planter. Der «læres» de opp til å bli gode planter og takle de utfordringene som de møter i naturen. Det er altså ikke en skole hvor vi skal lære om planter, som mange tror.
Planteskolene er dedikert til dyrking av planter, trær, og busker for hage- og landskapsbruk. De spiller en avgjørende rolle i å forsyne markedet med et mangfold av sunne og levedyktige planter som bidrar til å skape grønne miljøer, forbedre luftkvaliteten, og fremme biodiversitet.
HVILKE FORDELER HAR PLANTER SOM VOKSER OPP I EN PLANTESKOLE?
Målsetningen for «elevene» i planteskolene, er å bli den aller beste utgaven av seg selv. Derfor er det stor forskjell på eksempelvis et tre som er oppvokst i skogen og et som har hatt sine første år i en planteskole. Treet i planteskolen skal kanskje få et langt liv i gatemiljø, noe som stiller spesifikke krav til egnethet. Og det skal holde seg friskt og fint i mange, mange år. Det er det planteskolen som skaper grunnlaget for, ved kjærlig omsorg og riktig veiledning.
HVILKEN SAMFUNNSNYTTE REPRESENTERER PLANTESKOLENE?
Å støtte opp under planteskoler i Norge er viktig av flere grunner. Noen av dem er:
- Opprettholder lokale arbeidsplasser og styrker den regionale økonomien.
- Fremmer kunnskap om botanikk og økosystemer, noe som er essensielt for bærekraftig landskapsdesign og økologisk bevaring.
- Markedet gis tilgang til et bredt utvalg av planter som er tilpasset det norske klimaet, noe som er avgjørende for å opprettholde vakre og sunne hager og grøntanlegg over hele landet.
- Utgjør viktige praksisplasser for de som ønsker å utdanne seg innen «grønne» yrker.
- En styrket norsk planteproduksjon reduserer risikoen for å få inn fremmede skadegjørere og sykdommer via planteimport, noe som i ytterste konsekvens kan ramme vår matsikkerhet.
Ved å velge planter produsert i Norge, så bidrar man til å bevare en næring hvor generasjoner har dedikert livene sine til landbruksvirksomheter som sikrer et grønt og blomstrende Norge.
Planteproduksjon
Medlemmene i Plantinor har hver for seg ekspertise på forskjellige områder innen rundt planteproduksjon. Det produseres villflora, stauder, busker, trær, roser, slyngplanter, frukttrær og bærbusker.
Noen av produsentene er spesialprodusenter, andre er totalleverandører.
PRODUKSJON PÅ FRILAND
Frilandsproduksjon av planter betyr at plantene dyrkes under naturlige forhold utendørs, uten bruk av drivhus eller veksthus. Plantene vokser på jordet i deler eller hele produksjonsløpe. De dyrkes direkte i jorden eller i potter, og produksjonsmetoden fremmer naturlig vekst og robusthet, noe som resulterer i sunne og hardføre planter tilpasset lokale klimaforhold.
Stauder, busker og trær produseres typisk på friland, men starter ofte sitt liv i veksthus for å sikre god etablering. Generelt er det langt større frilandsproduksjon blant planteskolene, enn drivhusproduksjon.
Både ungplanter til videre produksjon og ferdigvare av trær og busker kan produseres på friland. Det er i hovedsak frøproduksjon av ungplanter og ferdigvare av trær som dyrkes på friland i dag. Trær som er produsert på friland angis med leveringsform klumpplante (kp).
Karproduksjon
Karproduksjon av planter på friland innebærer at plantene dyrkes i kar fylt med næringsrik jord, noe som gir fleksibilitet og kontroll over vekstforholdene. Fordelen med denne metoden er at plantene kan flyttes og håndteres mer skånsomt, samtidig som røttene beskyttes. Karproduksjon gir robuste planter som er enkle å transportere, og som lettere tilpasser seg nye vekstmiljøer etter utplanting.
PRODUKSJON I VEKSTHUS
Veksthusproduksjon av planter innebærer dyrking i kontrollerte miljøer i veksthus eller drivhus. Ved å manipulere lys, temperatur og fuktighet kan optimale vekstforhold skapes. Dette muliggjør året-rundt-produksjon og gir bedre kontroll over vekstforholdene, noe som resulterer i sunne planter av høy kvalitet.
Veksthus brukes i stor grad til ungplanteproduksjon av stiklinger, frø eller vevsformerte planter i kar. Pluggplanter blir ofte produsert i hus.
Uansett hvor stort et tre skal bli, så er de sårbare som små spirer. Derfor sås frø, eller det plantes småplanter, i veksthus, hvor de blir inntil de er sterke nok til å flyttes videre til andre produksjonsfaser.
Utover det produseres eksempelvis eføy, roser, klatreplanter ofte i veksthus.
Lær mer om produksjon av ulike plantetyper
Se hvordan planteproduksjonen foregår og hvorfor det er viktig å bestille så tidlig som mulig.
Formeringsmetoder
Planter formeres på forskjellige måter. Noen ganger bestemmes det av arten i seg selv, andre ganger velges formeringsmetode ut i fra hvilket resultat som er ønsket.
I byplantinger kan det ofte være ønskelig med genetisk variasjon, slik at plantenes toleranse for sykdom eller andre ytre påkjenninger varierer. Samtidig kan det i gateplantinger, alléer og hekk være ønskelig med ensartede planter. Da velger man ofte vegetativt formerte planter, alternativt frøformert med mest mulig ensartet avkom.
Et eksempel er frøkilde av vanlig rogn, Sorbus aucuparia fk Sauherad. Det er en frøkilde som brukes i masseplantinger. Sorbus aucuparia SVEN® E er en kultivar som er valgt ut for evnen til å danne treform med gjennomgående stamme. Den anbefales til gateplantinger.
Det finnes i utgangspunktet to hovedgrupper av formeringsmetoder:
- Generativ formering
- vil si at planten formeres ved bruk av frø. Frøformering starter ved pollinering av blomster og produksjon av frø, som deretter kan sås for å produsere nye planter. Denne metoden resulterer i genetisk varierte avkom, da krysningen av planter kan føre til variasjon i egenskaper hos de nye plantene. Om man høster frø fra faste bestander, så reduseres omfanget av variasjon.
- Vegetativ formering
-
skjer uten bruk av frø. Formeringsmetoder kan være stiklinger, deling, avleggere og vevskultur. Vegetativ formering resulterer vanligvis i avkom som er genetisk identiske med morplanten, da det ikke er noen krysning av genetisk materiale slik det kan være ved frøformering.
Vevsformering
Dette er en type vegetativ formering, hvor plantemateriale er varmebehandlet og videreproduseres enten ved microstiklinger eller meristemformering. Vevsformering uføres ofte når man trenger sykdomsfritt plantemateriale, eller når annen formering er vanskelig å få til. Mange E-planter er vevsformert eller har vært renset ved vevsformering. Sagaplant er vår leverandør av rent og sykdomsfritt materiale for produksjon av grøntanleggsplanter, og de har således en svært viktig rolle.
Hvor kjøper du planter produsert i Norge?
Bedrift:
Den enkelte planteskole leverer direkte til alle bedriftskunder og hagesentre i hele landet. Ta derfor kontakt med en av produsentene som er tilknyttet Plantinor. Hovedkontoret i Plantinor selger ikke planter.
Privat:
Kontakt nærmeste hagesenter eller anleggsgartner og fortell hvilke norskproduserte planter du ønsker, eller be om deres anbefaling. Se oversikten over planteskoler for å se hvem som også har salg til privatkunder via eget hagesenter.
De vil bestille direkte fra planteskolene, uansett hvor i landet de holder til. Noen få planteskoler har eget utsalg til privatkunder, de finner du lenger nede på siden her.
Plantinors hovedkontor har ikke salg eller produksjon av planter.