Klimasonekart

For å velge riktig plante til rett sted er det helt avgjørende at du blant annet vet hvilket klima som finnes på plantestedet. Klimasonekartet er inndelt pr fylke og viser hvilke soner som befinner seg lokalt. 

Du finner både det opprinnelige klimasonekartet, og et kart som er basert på meterologiske data. Husk at det finnes mikroklima innen en klimasone, som gjør at du også må kjenne forhold på plantestedets som kan ha innvirkning på plantens trivsel.

[Filter] Klimasonekartkategori

Om herdighetstall og klimasoner

Norge er delt inn i åtte klimasoner og plantene får tildelt et tall for det hardeste klimaet de vil ha god vekst. Andre navn er hardførhetssoner, herdighetssoner eller hardførhetstall. Et planteslag med hardførhetstall H8 kan i de fleste tilfeller plantes i alle de åtte sonene, mens et planteslag med hardførhetstall H 4 kan plantes i sonene en til fire osv.

En del planteslag trives erfaringsmessig bedre i kystklima enn under innlandsforhold. For andre er det motsatt. Bokstaven «i» etter hardførhetstallet betyr at planteslaget liker innlandsforhold best, mens «k» indikerer størst trivsel nær kysten.

H -verdiene for det enkelte planteslag stammer i mange tilfeller fra svensk litteratur og er justert for norske forhold ut fra forskning og erfaring. Sonekart for Norge er utarbeidet fra 1963 til 2000 av Egil Hansen i samarbeid med Det norske hageselskap. De bygger på erfaringer fra studiereiser i alle fylker og på kontakt med forskere, konsulenter, planteskolegartnere og hageeiere.

Soneinndelingen er svært grov. Vilkårene for vekst og overvintring varierer sterkt over små avstander, men det kommer ikke fram på et lite Norgeskart. Sonetall og H-tall må tas med store forbehold, også fordi planter innen samme art varierer genetisk. Ved naturlig utvalg kan en art gjennom flere generasjoner utvikle lokale bestand av planter tilpasset daglengde, temperatur og andre forhold på stedet.

Sonebeskrivelser

Sone 1 (H1):

Finnes i ekstra lune og varme hager innen sone 2. Den vises derfor ikke på kartet. Se sone 2 og vurder klimaet på plassen.

Sone 2 (H2):

Ligger nær kysten, men innenfor skjærgården fra Risør til Sognefjorden.

Sone 3 (H3):

Ligger nær kysten i Oslofjorden, videre i et belte innenfor og utenfor sone 2 fra Risør til Sogn, og så igjen i et belte innenfor den værharde kysten nordover til Kristiansund.

Sone 4 (H4):

Dekker de beste områdene i lavlandet på Østlandet, et bredt belte innenfor sone 3 fra Telemark til Nord-Hordaland, små områder i de indre fjordene fra Sogn til Nord-Trøndelag og små, ytre kystområder i Møre og Romsdal.

Sone 5 (H5):

Dekker det meste av lavlandet på Østlandet, nedre del av dalføra på Øst- og Sørlandet, små lommer i indre fjordstrøk på Vestlandet og ytre kyst av Sogn og Fjordane, det meste av lavlandet i Trøndelag og ekstra lune steder i Nordland.

Sone 6 (H6):

Dekker midtre del av dalføra på Østlandet, små områder i midtre til øvre del på Sørlandet og Vestlandet, et breiere felt i lavlandet i Trøndelag og områder innafor den harde kyststripa i Nordland og nordover til Tromsø.

Sone 7 (H7):

Dekker øvre del av dalføra i Sør-Norge, ytre kystområder og nedre del av dalføra i Nordland, en større del av indre kyststrøk og lavere områder i innlandet i Troms, samt lune bygder i det sørlige og østlige Finnmark.

Sone 8 (H8):

Dekker fjellbygdene i hele Norge, ytre kyststrøk i Troms og det meste av Finnmark.

Klimaendringer

Sonegrensene på klimasonekartet er ikke endret, selv om været de siste årene ser ut til å være begynnelsen på varige klimaendringer. Men temperaturstigning gir grunnlag for å prøve planteslag med lavere H-tall enn det sonen på kartet indikerer, som for eksempel å prøve H3-planter i sone 4.

Varmere og lengre somrer og mildere vintrer kan gi plantene bedre utvikling og mindre vinterskade. Samtidig må vi være forberedt på at plantene kan reagere negativt på ekstremvær, som ser ut til å opptre hyppigere. Mildere vintrer med vekselvis høy temperatur og frost, kan gi frostskade, særlig på planteslag som stammer fra innlandsstrøk. I vintrer med sterk vind kombinert med barfrost vil det lett oppstå sviskade på alltidgrønne og andre sarte planter.

Flere utgaver av klimasonekartene

Hageselskapet bruker nye kart for soneinndelinger i den siste utgaven av Hageselskapets sortsliste. Dette kartet er basert på meteorologiske data. Plantenes herdighet er derimot bestemt ut i fra hvor de klarer seg etter det gamle klimasonekartet. Inntil plantene er redigert i forhold til de nye kartene, så vil vi bruke de gamle for E-plantene. Det kan imidlertid være nyttig å sammenligne de to kartene for å bli kjent med soner og klimaet på ditt hjemsted. Klikk på kartet for å få opp både de originale og de meteorologiske kartene

Kilder

Tekst om herdighetstall og bruk av klimasonekart er etter tillatelse fra Egil Hansen.

Bruk av hageselskapets klimasonekart er etter tillatelse fra Det norske hageselskap.

Må ikke brukes uten tillatelse.

Finn riktige planter til ditt prosjekt

Det finnes utallige planter å velge på, fra norske planteskoler. Bruk vårt planleggingsverktøy for å gjøre de beste plantevalg for ditt prosjekt.