Vaccinium vitis-idaea

10-30 cm høy, alltidgrønn busk med underjordiske stengelutløpere og opprette bladstengler. Stive, læraktige, 1-2 cm lange, omvendt eggforma til butt eggforma blad med en skinnende grønn overside og en lysegrønn underside med svarte kjertelprikker.  Bladene har nedbøyde kanter, tydelige sidenerver og en utrandet bladspiss.

Blomstene sitter i klaser nær toppen av fjorårsskuddene. Begeret er 4-lappet, og krona er klokkeformet, rosa og med relativt store lapper. Griffelen sitter litt utenfor krona, og pollenknappene er uten vedheng. Blomstringer er i mai-juni. Runde, 5-6 mm brede, lysende røde bærfrukter som er sure, men spiselige. Den sure smaken skyldes at bæra inneholder benzosyre, som er et naturlig konserveringsmiddel. Høstetid for tyttebær er fr sist i august og i september.

Vekstkrav og klimasone

Tyttebær finnes i lyngskog, særlig på næringsfattig grunn i furuskog, lyngheier og på rabber. Den dyrkes ikke som en vanlig hageplante, men er en god markdekker under rododendron og andre lyngplanter (surjordsplanter), som trives med en pH mellom 4,5 og 5,5, i jorda

Arten tyttebær kan vokse til klimasone H8.

Bruksområder

Tyttebær er et populært skogsbær som kan brukes til både salte og søte retter. Det lages mye syltetøy av tyttebær, men vel så ofte blir bæra fryst ned for senere bruk.

Allergi- og giftfare

Tyttebær med sine spiselige bær har ingen rapporter om helseproblemer ved dyrking.

Sorter av tyttebær

Det arbeides stadig med å finne plantemateriale med tanke på kommersiell dyrking. I Sverige finnes sorter som ‘Ida’, ‘Linnea’, ‘Sanna’ og ‘Sussi’, men disse sortene er lite prøvd i Norge. Så langt anslås disse å ha klimasone H5.