Euonymus europaeus ‘Evert’ E

Spesielle kvaliteter:

Kultivaren setter mange karminrøde frukter som sprekker opp og viser fram oransje frø. I tillegg får plantene vakre, litt matte høstfarger før bladfall. Plantene kan stammes opp til små trær med litt overhengende greiner.

Botanisk beskrivelse:

Slekta Euónymus tilhører familien Celastráceae og omfatter mer enn 170 arter av løvfellende eller alltidgrønne, opprette, nedliggende eller slyngende er og trær. Den er representert i alle verdensdeler. E. europaéus er løvfellende. Arten har skudd og kvister som er monopodiale og mer eller mindre tydelig firkantet. Kvistene beholder grønn farge i opptil fem år og har smale, brune korkvinger eller -striper som løper ned fra bladarrene. Margen er tett, rund til kantet og liten. Bladarrene er små og halvsirkelformete eller ovale. Vinterknoppene er grønnlige og under 7 mm lange, mens vinterkvisten kan være brunfiolett. Bladene sitter korsvis motstilt langs skuddet. De er 3-8 cm lange, eggformete til elliptiske, rundtannete og tilspissete. Bladene er uten behåring på under siden. De er matt grønne om sommeren og får gulrød høstfarge.

Middeldato for begynnende blomstring i Ås er 14. juni (4.6.-25.6.). Blomsterkvastene har langt skaft og inneholder tre, fem eller flere blomster. Blomstene er små og gjør lite av seg. De er gulgrønne, om lag 1 cm brede 4-tallsblomster. Hver blomst har gule pollenblader og en stor nektarskive. De blir i hovedsak pollinert av fluer og maur. Fruktene er vanligvis firerommete, opptil 2 cm brede og i farger fra rosa til purpurrød. Kultivaren har lysende karminrøde frukter. Frøene er hvite, men en oransjerød arillus dekker hvert frø og gir dekorativ kontrast når kapslene åpner seg i september-oktober. Frøspredningen foregår med fugler.

Formerings- og produksjonsmåte:

Kultivarer av beinved blir vanligvis formert med halvmodne stiklinger på forsommeren. De blir produsert som konteinerplanter.

Høyde fullvokst (ca.): 3-4 m, opptil 5-6 m i bestand

Bredde fullvokst (ca.): 2-3 m

Planteavstand: 2-4 m

År fullvokst (ca.): 10-15 år

Proveniens/Herkomst: Skåne i Sverige

Opprinnelse:

Kultivaren er resultat av det svenske utvalgsprosjektet Projekt P80 ved SLU Alnarp. Det opprinnelige materialet ble samlet inn i naturen på Söderåsen i Skåne av Karl-Evert Flinck, Bjuv.

Naturlig utbredelse:

Arten finnes viltvoksende i Europa og Vest-Asia og regnes som naturalisert i kratt og skog i lavlandet på Østlandet og langs kysten til Bergen, gjerne på kalkrik grunn.

Vinterherdighet og klimatilpassing:

Europabeinved er plantet til Troms og regnes generelt som vinterherdig til sone 6. Arten danner tidlig vinterknopper og avmodner godt. Svenske kilder oppgir sone 4 for kultivaren.

Kroneform og kronetetthet: Europabeinved kan ganske enkelt stammes opp til et lite tre. Trærne får nokså åpen, luftig krone. Eldre individer av kultivaren har noe overhengende greiner.

Stammetype: Enstammet eller flerstammet.

Blomsterfarge: Gulgrønn

Blomstringstid: Juni (Tidlig sommer)

Fruktfarge og -tid: Rød med oransje frø, høst.

Bruksområde: Arten egner seg til plantinger sammen med andre løvfellende er. Dersom plantene blir stammet opp, kan de bli attraktive, små trær. I vekstsesongen er plantene nokså anonyme. Derfor er det kan hende riktig å ikke gi dem særlig sentral plassering i grøntanlegget. Men om høsten får plantene stor prydverdi, både på grunn av bladverkets gode høstfarge og de fargerike fruktene. (felt, Hage, Parktre, Skjermplanting, Solitær)

Krav til vokseplass og jordkvalitet:

Arten er villig og nøysom.

Toleranse skygge: ene kan vokse bra i skygge, men de får da åpnere vekst, mindre fruktsetting og dårligere høstfarger. Moderat tolerant.

Toleranse tørke: Mod. Sensitiv

Toleranse stående vann: Mod. Sensitiv

Sykdommer og skadedyr: Arten er lite utsatt for sykdommer, men mottakelig for noen skadedyr. Hos oss forekommer enkelte år kraftige angrep av svarte bladlus i skuddtoppene på forsommeren. Det reduserer tilveksten, men gir ingen varig skade. I Danmark er beter en stor fôrkultur, og der blir det advart mot planting av europabeinved fordi betelus (Aphisfabae) vertveksler med arten. Plantene kan også få angrep av spinnmøll (Yponomeuta cagnagellus) om våren. Larvene eter mye av bladverket og lager et gråhvitt spinn på skudd og greiner, men plantene bryter som regel med nye blader etter at angrepet er over. Kultivaren skal være særlig sterk mot angrep.

Andre forhold av betydning for bruk:

Røttene hos europabeinved er hvitaktige. Rotsystemet er tett forgreinet. Det gjør at vi kan flytte ganske store planter med hell, men også at det kan være vanskelig å etablere nye planteslag i nærheten av eldre plantinger av beinved. Plantene er som regel selvsterile. Fruktsettingen vil derfor som regel bli rikere dersom det finnes andre genotyper av arten i nærheten, men kultivaren skal være valgt ut med bakgrunn i at den setter rikt med frukter regelmessig.

Veden hos beinved er svært lys. Den er beinhard og har vært brukt til treskjæring og forseggjorte dreiearbeider, som deler av urverk, sjakkbrikker, håndteiner, kniplepinner og skjeer. Et annet norsk navn på arten er «spole» (jfr. det engelske navnet «spindle tree»), et navn som nettopp viser nytteverdien av virket i det gamle bondesamfunnet. Virke som brennes til trekull, gir godt tegnekull. Plantene inneholder bitterstoffer og glykosider. Derfor regnes arten som giftig, og fruktene kan vekke interesse hos barn.

Skjøtsel:

Plantene tåler beskjæring moderat til godt. Fra røtter som ligger grunt, bryter det gjerne nye skudd, noe som kan være uønsket i mange sammenhenger. Da bør de fjernes tidlig.

Fremmedartslista 2018: LO. Arten har begrenset invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

Utfyllende info om risikokategori: «Spole vurderes til lav økologisk risiko ut ifra et noe begrenset invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Arten etablerer seg nesten utelukkende i kratt og noe åpen skog (der fuglene sitter og skiter). Den blir ikke svært tallrik og fører knapt til noen fortrengning, bortsett kanskje fra et spesifisert område i Grenland.»