Cotoneaster lucidus fk Romsdal E

Spesielle kvaliteter:

Blankmispel har mange praktiske egenskaper til både klipte og frie hekker. Den ble raskt et førstevalg for mange i utforming av hagerommet, hvor den gir ly for mer sarte planter. Som fri

hekk og planting når den opp til 2-3 ms høyde. Blir den for høy, tåler plantene hard nedskjæring om våren før en starter på ny vekst. Med årlig sommerskjæring og forming kan den holdes tett og jevn i permanent høyde og bredde på ½ m og oppovertil vel 2 m. Den er blitt vårt lands ”liguster- og buksbom-hekk” i hager, grøntanlegg og på kirkegårder i det hardere klima i innlandet og nordpå.

Cotoneaster lucidus fk Romsdal E ble utvalgt norsk frøkilde og E-plante i 2003.

Historie:

Fra Altai i Sibir via Sør-Europa til Norge sist på 1800-tallet

Blankmispel er en pryd som kom til Norge for mer enn 100 år sia. Den ble i løpet av det 20. århundre en av våre viktigste er til hekker og etter i hager og grøntanlegg.

Plantesamlere tok den med seg fra det barske klima i Altai-området i Sibir til Sør-Europa der den ble blandet med en sør-europeisk art. Den østlige innvandrer var tilsynelatende lik en stedlig art med navnet Cotoneaster acutifolia. Slik kom de begge til Norge med bare det ene navnet, et pseudonym, et falsk navn for den sibiriske arten. Professor Oddvin Reisæter ved. Norges Landbrukshøgskole så muligheten for at sibirarten gjennom utvikling og naturlig utvalg i årtusener var den mest hardføre og dermed best for Norge. En av hans hovedfagstudenter May Norheim Sandved tok fatt på detektivarbeidet og avslørte blindpassasjeren fra Sibir i sin

hovedoppgave 1957. Hun slo fast dens identitet og rette navn, Cotoneaster lucidus, på norsk blankmispel.

Arten fra Sibir hadde i sitt lange samliv med europeiske arter holdt på sin genetiske egenart. Det kan den og flere andre Cotoneaster-arter gjøre med deres eiendommelige apomiktiske befruktning som er utredet for Cotoneaster-slekta av den svenske forskeren Bertil Hylmo. (Svensk Botanisk Tidsskrift1987 s. 305-330). Hvert frø er dannet ved en slags jomfrufødsel og bare i de færreste tilfeller kan pollen fra en inntrenger lykkes. Bertil Hylmo har ikke funnet en eneste genetisk variant etter det ca. 200 års samliv som Cotoneaster lucidus har hatt med andre Cotoneaster-arter.

Blankmispel har to nære slektninger i vår ville flora, dvergmispel (Cotoneaster scandinavicus) og svartmispel (Cotoneaster niger). Den første vokser i fjellbygder og nordovertil Nordland, den andre i låglandet på kalkrik jord. Botanikere verner om disse, men som arter er de ikke truet. Selv er disse artene heller ingen trussel for den posisjon blankmispel har fått i hager og grøntanlegg.

Det er en 2-3 m høy, løvfellende, tett , med opprette til svakt overhengende greiner. Skruestilte, hårete knopper som er halvåpne fra de dannes om høsten til knoppsprett. Tidlig bladsprett.  Blanke, mørkegrønne, 2-5 cm lange, spisse, helrandete blad. Oransje til mørkt røde høstfarger, som varer lenge. Små, rosa, noe uanselige blomster, 5-10 sammen i klaser i mai – juni. Svarte, skinnende, kulerunde, 8-10 mm brede steinepler i store mengder i september og oktober.

Vekstkrav og klimasone:

Blankmispel stiller små krav til jorda, men den trives best på lett, godt drenert jord på en solrik plass, men den tåler mye skygge. Blankmispel trives ikke i våt og tung jord, eks. leirjord, og den må ikke plantes for dypt. På en fuktig vokseplass vil rothalssopp etter hvert ta livet av en. På fuktige steder er svartsurbær (Aronia melanocarpa) et mye bedre alternativ. Plantes mispel på et sted hvor det har vokst mispel før, bør jorda skiftes ut før planting. Planten trenger ingen gjødsling.

en tilrås plantet til klimasone H8.

Bruksområder:

Blankmispel er en av våre mest plantede pryder. Den egner seg godt til klipte og frie hekker, felt og i skråninger, og den er en god skjermplante mot innsyn og vind. Siden den tåler mye skygge er den også brukt som planting under trær. en tåler mye vind, og den er en god léplante på utsatte steder, ikke minst langs kysten. en anbefales også i veganlegg i en avstand av minst 8 m fra vegbanen på en vei med 80-90 km/t. Planteavstand i gruppe: 0,8 – 2 m, og til hekk: 0,3 m.

I Norge er den forvillet og naturalisert mange steder til Vestvågøy i Nordland. Blankmispel plantes i hele Sør-Norge, også i fjellbygdene. en trives på gode steder i Finnmark, og langs kysten til Troms.

Men blankmispel har lett for å spre seg i vår natur, ikke minst på grunn av fugler som sprer bær og frø. I Artsdatbankens omtale av en står det:

«Blankmispel vurderes til svært høg risiko i norsk natur, på grunn av maksimum skår på både invasjonspotensial og økologisk effekt. Arten kan opptre enkeltvis, i små grupper, eller danne store kratt. Den fortrenger hjemlige arter og er en særlig stor risiko der den etablerer seg i baserik skog, bakker og berg med truete og sårbare arter, bl.a. rundt Oslofjorden. I tillegg kan arten konkurrere med hjemlige er og trær om fugler som spredningsvektor. Den er en av de mest ekspansive av alle fremmede er i Norge.

Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter) og frøkilder. Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer og frøkilder, og kultivarer kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av frøkilden Romsdal. Dette er ikke en kultivar og den bør angis som ”fk Romsdal” for å skille den fra kultivarer. Den er beskrevet som både hardfør og nøysom (http://www.eplante.no/innhold/planter/cotoneaster-lucidus-fk-romsdal-e/). Det er derfor ikke noe som skulle tilsi at denne utgjør en lågere risiko enn arten generelt. Vi har ikke under søkt i hvilken grad andre kultivarer eller frøkilder av Cotoneaster lucidus har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten».

Allergifare:

Cotoneaster er en allergivennlig slekt for pollenallergikere.

Beskjæring:

Blankmispel tåler sterk skjæring gjennom hele året. En Klippet hekk bør alltid skjæres om våren, foruten litt formbeskjæring i juli-august etter behov. er av blankmispel får mest blomster og frukt, om den skjæres like etter blomstring, da den blomstrer på fjorårsskudd.

Formering:

Blankmispel formeres med frø. Frøet har dobbel kvile og det trenger både varm og kaldstratifisering for å spire, og det ligger ofte overen sommer etter såing. Med stratifisering menes at frøet må temperaturbehandles før såing, for å spire tilstrekkelig.