2–2,5 m høy, løvfellende Små trær med paraplyform med stive, hengende smågreiner. Sorten har egentlig krypende vekst. Men den blir vanligvis podet på en stamme, og det er stammehøyden som bestemmer høyden på treet. Greiner med skruestilte knopper, og uregelmessige, langsgående korkporer (lenticeller).
Lysegrønne, likefinnete blad med 8 – 12 elliptiske, ca. 2 cm lange småblad og et endesmåblad som er omdannet til en kort brodd. Den spisse, tornelignende bladstilken blir sittende igjen ved bladfall. Små, børsteforma øreblad som omdannes til spisse ørebladtorner.
Gule erteblomster i klynger i mai, senere sylindriske erteskolmer med mange, små frø.
Vekstkrav og klimasone
Hengeertebusk er nøysom og vindsterk, og den trives best på sandrik, noe tørr, mager, jord i full sol. Den liker ikke tett og fuktig jord. På røttene sitter nitrogenfikserende knollbakterier som tar opp nitrogen fra lufta, og som omdannes til plantenæring (nitrat). Knollbakteriene hemmes av sterk nitrogengjødsling.
Hengeertebusk tilrås plantet til klimasone H7.
Bruksområder
Treet egner seg godt i dagens privathager. Den brukes som et frittstående tre på gravlunder og i grupper med lave planter. Planteavstand i gruppe: 2-3 m. Busken er utsatt for mjøldogg. I Norge plantes busken både i innlandet, i kjølige kyststrøk og i Nord-Norge.
Allergifare
Caragana er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Faktisk forårsaker ingen planter i erteblomstfamilien allergiske plager ved normal håndtering. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Hengeertebusk tåler beskjæring når som helst på året. Frittstående planter trenger lite beskjæring, Når de hengende greinene når ned til bakken, må disse skjæres inn noe.
Formering
Hengeertebusk formeres med poding.
Andre sorter av sibirertebusk
Fjærertebusk ‘Lorbergii’ – Caragana arborescens ’Lorbergii’, som oppstod i Lorberg Planteskole i Tyskland i 1906.
2-3 m høy, med vaseform, hengende greiner og trådfine blad. Mest brukt som frittstående busk. Formeres med poding eller skuddstiklinger. Busken krever årlig skjæring, bl.a. må rotskudd fjernes. Klimasone: H7.
2–2,5 m høy, løvfellende Små trær med paraplyform med stive, hengende smågreiner. Sorten har egentlig krypende vekst. Men den blir vanligvis podet på en stamme, og det er stammehøyden som bestemmer høyden på treet. Greiner med skruestilte knopper, og uregelmessige, langsgående korkporer (lenticeller).
Lysegrønne, likefinnete blad med 8 – 12 elliptiske, ca. 2 cm lange småblad og et endesmåblad som er omdannet til en kort brodd. Den spisse, tornelignende bladstilken blir sittende igjen ved bladfall. Små, børsteforma øreblad som omdannes til spisse ørebladtorner.
Gule erteblomster i klynger i mai, senere sylindriske erteskolmer med mange, små frø.
Vekstkrav og klimasone
Hengeertebusk er nøysom og vindsterk, og den trives best på sandrik, noe tørr, mager, jord i full sol. Den liker ikke tett og fuktig jord. På røttene sitter nitrogenfikserende knollbakterier som tar opp nitrogen fra lufta, og som omdannes til plantenæring (nitrat). Knollbakteriene hemmes av sterk nitrogengjødsling.
Hengeertebusk tilrås plantet til klimasone H7.
Bruksområder
Treet egner seg godt i dagens privathager. Den brukes som et frittstående tre på gravlunder og i grupper med lave planter. Planteavstand i gruppe: 2-3 m. Busken er utsatt for mjøldogg. I Norge plantes busken både i innlandet, i kjølige kyststrøk og i Nord-Norge.
Allergifare
Caragana er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Faktisk forårsaker ingen planter i erteblomstfamilien allergiske plager ved normal håndtering. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Hengeertebusk tåler beskjæring når som helst på året. Frittstående planter trenger lite beskjæring, Når de hengende greinene når ned til bakken, må disse skjæres inn noe.
Formering
Hengeertebusk formeres med poding.
Andre sorter av sibirertebusk
Fjærertebusk ‘Lorbergii’ – Caragana arborescens ’Lorbergii’, som oppstod i Lorberg Planteskole i Tyskland i 1906.
2-3 m høy, med vaseform, hengende greiner og trådfine blad. Mest brukt som frittstående busk. Formeres med poding eller skuddstiklinger. Busken krever årlig skjæring, bl.a. må rotskudd fjernes. Klimasone: H7.
Postboks 4014 Ullevål Stadion
0806 Oslo