Syringa wolfii ‘San’ E

Spesielle kvaliteter:

Kultivaren er en svært vinterherdig syrin med kompakt vekst og årviss blomstring med rosarøde blomster i opprette, slankt kjegleformete blomsterstander.

Botanisk beskrivelse:

Syrinslekta (Syringa) omfatter om lag 20 arter av løvfellende, sjelden alltidgrønne, busker og trær. De finnes viltvoksende i Sørøst-Europa til Øst-Asia. Fjellsyrin hører til serien Villosae i underslekta Syringa. Artene i denne serien har kronrør som er mye lenger en begeret og blomsterstander som utvikler seg fra en kraftig endeknopp. Fjellsyrin (S. villosa ssp. wolfii (C.K. Schneid.) Jin Y. Chen & D.Y. Hong) ble første gang beskrevet botanisk i 1910 (Report Spec. Nov. Regni Veg. 9:81). Den er også kjent under synonymet S. wolfii C.K. Schneid. I naturen blir plantene opptil fem meter høye. Unge planter har opprett vaseform, men buskene blir etter hvert bredere. Underarten er heller seintvoksende og blir opptil tre meter høy.

Kvisten er stiv, snau, grå og med spredte, markerte, runde korkporer. Margen er hvit. Vinterkvisten ender i en kraftig endeknopp med mindre biknopper ved basis. Knoppskjellene er grønlige ved basis og rødbrune mot spissen. Årsskuddene blir raskt gråbrune. Bladene sitter motstilt og er brede og helrandet. Øreblader mangler. Fullt utviklete blader er 8-14 cm lange og opptil 6 cm brede. Formen er bredt elliptisk med kileformet grunn og nokså lang tilspissing. Bladene er snaue, glatte og friskt grønne på oversiden og mattere grålig grønne på undersiden. På undersiden har nervene fin behåring.

Blomstringen kommer fra midten av juni i Ås. Blomstene er tokjønnet og sitter tett sammen i slanke, opptil 30 cm lange topper fra ende- eller sideknopper på fjorårsskudd. Toppene er nærmest opprette. Blomsterknoppene er friskt purpurrøde, men de voksaktige blomstene blir gradvis lysere og mer rosa etter hvert som blomstringen går sin gang. Blomstene dufter sterkt og har stor prydverdi. Begeret er klokkeformet, nokså uanselig og uregelmessig tannet. Kronrøret er traktformet, 1-1,5 cm langt med fire 3-4 mm lange, hetteformete lapper som peker framover, også etter avblomstring. De to lysgule pollenbladene er festet til kronrørveggen og stikker ikke utenfor krona. Blomsterstanden visner og renser seg heller dårlig etter avblomstring. Kapselfruktene er butte og 1-1,5 cm lange. De er slankt eggformet med seig, læraktig vegg, små korkporer og flate frø.

Naturlig utbredelse:

Underarten finnes viltvoksende i Korea og Mandsjuria.

Vokseplass:

Fjellsyrin trives på solrike steder på en næringsrik jord som er nøytral til noe kalkrik. Arten regnes som tørketålende og tåler ikke stående vann.

Bruksområde:

Fjellsyrin ‘San’ egner seg godt til buskfelt, skjerm- og randplanting og som fri, nokså bred hekk.

Vinterherdighet og klimatilpassing:

Vekstavslutning og bladfall kommer tidlig. Under utprøving i Sauherad, Nøtterøy, Ås og Oppdal ble det ikke påvist vinterskade. Som en del andre syrinslag med tidlig avmodning i vekstsesongen, er fjellsyrin et godt plantevalg for Nord-Norge. Buskene har korte og stive årsskudd, noe som gjør plantene robuste i vintrer med mye tung, våt snø.

Skjøtsel:

De første årene etter planting bør blomsterstandene fjernes med én gang de visner for å sikre god vegetativ vekst. Syrin tåler generelt beskjæring godt, men på grunn av sterk apikal dominans kan det være vanskelig å formklippe buskene. Gamle planter kan fornyes med en kraftig tilbakeskjæring. Dersom beskjæringen ikke skal gå ut over neste års blomstring, bør beskjæringen utføres rett etter avblomstring.

Sykdommer og skadedyr:

Kultivaren har vist seg sunn og frisk under hele utprøvingsperioden. Det er ikke kjent om den er mottakelig for syrinbakteriose (Pseudomonas syringae) – en plagsom skadegjører på mange andre syrinslag.

Opprinnelse:

Frø ble samlet inn under en ekspedisjon til Sør-Korea i regi av Nordisk Arboretutvalg i 1976. Frøkilden vokste på eksponerte steder over tregrensen på fjellet Sulak-san. Frøplanter ble laget ved Institutt for dendrologi og planteskoledrift, NLH (NMBU) og plantet ut ved Gartnerhallens Eliteplantestasjon Sauherad (i dag Sagaplant). Kultivaren er valgt ut blant disse frøplantene på bakgrunn av kompakt vekst og god blomsterfarge.

Formerings- og produksjonsmåte:

Formeres ved skuddstiklinger.

Innspill til vurdering av potensial for spredning: Setter modne frø.