Spesielle kvaliteter:
Rogn ’Dodong’ E er et kraftigvoksende, men lite til middels stort tre med sterke, grove greiner, friskt bladverk med lysende høstfarger i rødt og oransje, hvite blomster i store halvskjermer og glinsende, rødoransje, svakt pæreformede bærepler som blir sittende på treet etter bladfall om høsten. Kultivaren blir regnet som en av de mest verdifulle som er introdusert på det svenske markedet de siste tiårene.
Botanisk beskrivelse:
Asalslekta (Sorbus) tilhører underfamilien Maloideae i rosefamilien (Rosaceae) og omfatter mer enn 100 arter av opptil 20 meter høye, løvfellende trær og busker på den nordlige halvkule. Underslekta Sorbus er kjennetegnet ved at bladene er ulikefinnet. Underslekta blir delt i to serier: Sorbus, som har gulrøde frukter, slik som vår viltvoksende rogn og kultivaren S. ’Dodong’, og Albocarmesinae, som har hvite til rosa og karminrøde frukter. Trær av kultivaren blir trolig om lag 10 meter høye. Krona er heller slank hos unge trær, men blir sannsynligvis 4-5 meter bred hos fullvoksne trær.
Årskvisten er rund, olivengrønn med lysbrune korkporer. Årsskuddene er grønne med rødlig skjær og vinterknoppene store, snaue og klebrige. Øreblader mangler. Bladene sitter skruestilt og er glinsende grønne. Bladene er 20-25 cm lange, 12-15 cm brede og har 15-19 spisstannete småblader. Endesmåbladet er like stort som de øvrige. Småbladene er lansettformet, 6-8 cm lange og har usymmetrisk grunn. Bladoversiden er snau og frisk grønn, mens undersiden er lyst mattgrønn. Kultivaren får svært vakker høstfarge i oransjerøde nyanser. Høstfargingen varer i 10-14 dager før bladene faller av.
Blomstringen kommer i månedsskiftet mai-juni. Blomstene sitter i store, forgreinete halvskjermer. Hver blomst er 4-5 mm bred, radiærsymmetrisk, har fem begerblader, fem hvite kronblader, 15-20 pollenblader, 2-5 mer eller mindre sammenvokste fruktblader og 2-5 grifler. De skinnende, rødoransje bæreplene er nær pæreformet og sitter i store, hengende halvskjermer. I hvert av de 2-5 frørommene finner vi ett eller to frø. Det er ikke kjent om arten er apomiktisk, slik at frøplantene blir lik morindividet, og heller ikke hvorvidt kultivaren er utsatt for vekselbæring, slik som mange andre Sorbus. Fruktsettingen forekommer allerede i ung alder, men den blir ikke rik før trærne er 6-8 år gamle. Dersom ikke fugler spiser opp fruktene, kan de bli sittende på trærne lenge utover høsten.
Naturlig utbredelse:
Korearogn finnes viltvoksende i Korea, Japan og på Sakhalin-halvøya. Det er ukjent om ”ullung-rogn” forekommer andre steder enn på øya Ullung-do i Sør-Korea.
Vokseplass:
Kultivaren setter små krav til vokseplassen, men den bør få en solrik plass for å blomstre rikt og utvikle sterk høstfarge. Vi bør unngå lokalklima som innebærer rask knoppbryting om våren. Rogn ’Dodong’E er svært robust i vind.
Bruksområde:
Rogn ’Dodong’E egner seg som et hage- og parktre. Der det ikke kreves høy stamme, kan den også nyttes som gate- eller torgtre.
Vinterherdighet og klimatilpassing:
Kultivaren stammer fra et område som ligger 600-900 m o.h. og vokser bl.a. sammen med kamelia. Den avslutter imidlertid veksten tidlig i sesongen og har vist seg overraskende vinterherdig. Rogn ’Dodong’ blir regnet som en kontinental art. Det betyr at knoppene bryter nokså tidlig om våren og at knopper og kambium kan være noe utsatt for vårfrostskader, men plantene tar sjelden varig skade. Kultivaren regnes som herdig til sone 4-5, men foreløpig er den lite prøvd. Kan hende vil den vise seg herdig også i strengere vinterklima.
Skjøtsel:
Alle rogn- og asalarter tåler godt skjæring og kroneforming, men behovet synes ikke stort hos denne kultivaren. Artene er imidlertid nokså næringskrevende, og en bør være påpasselig med nitrogentilførsel. Trær som stagnerer, setter mange blomsterknopper og frukter, og tilsvarende få og korte årsskudd. Slike stagnerte trær vokser dermed lite og kan være vanskelige å få til å vokse optimalt igjen.
Sykdommer og skadedyr:
Alle slekter og arter i underfamilien Maloideae er mottakelige for pærebrann (Erwinia amylowora). Derfor kan vi ikke innføre planter fra land der denne bakteriesykdommen er påvist. Det betyr i praksis at vi må formere og produsere plantene selv her i landet. Rogn ’Dodong’ skal være noe mer utsatt for gnagerskader (fra kaniner) enn andre rogneslag under oppal.
Opprinnelse:
Korearogn (S. commixta) ble innført til Nord-Amerika og Europa omkring forrige århundreskifte, men arten har hittil ikke fått noen stor plass i sortimentet. Den finnes først og fremst i botaniske hager og plantesamlinger. Den mer kraftigvoksende kultivaren S. ’Dodong’ ble valgt ut i avkom etter frø innsamlet av svenske Tor Nitzelius på den sørkoreanske øya Ullung-do i 1976. Den er resultat av utvalg gjennomført i flere populasjoner på SLU Alnarp. Kultivaren har fått navn etter havnen på Ullung-do. Den ble tidligere ført til korearogn, men nå blir den ansett for å tilhøre en ny, hittil ikke botanisk beskrevet art. Kultivaren ble tidlig tatt inn i E-plantesortimentet i Sverige og kom med i det norske sortimentet av E-planter i 2001.
Formerings- og produksjonsmåte:
Kultivaren må formeres vegetativt ved poding på vanlig rogn eller ved mikroformering. Det skal finnes andre typer av ullung-rogn i handelen, men disse skal ikke markedsføres under kultivarnavnet ’Dodong’. Ungplanter og vanlige salgsstørrelser blir produsert i kar.
Spesielle kvaliteter:
Rogn ’Dodong’ E er et kraftigvoksende, men lite til middels stort tre med sterke, grove greiner, friskt bladverk med lysende høstfarger i rødt og oransje, hvite blomster i store halvskjermer og glinsende, rødoransje, svakt pæreformede bærepler som blir sittende på treet etter bladfall om høsten. Kultivaren blir regnet som en av de mest verdifulle som er introdusert på det svenske markedet de siste tiårene.
Botanisk beskrivelse:
Asalslekta (Sorbus) tilhører underfamilien Maloideae i rosefamilien (Rosaceae) og omfatter mer enn 100 arter av opptil 20 meter høye, løvfellende trær og busker på den nordlige halvkule. Underslekta Sorbus er kjennetegnet ved at bladene er ulikefinnet. Underslekta blir delt i to serier: Sorbus, som har gulrøde frukter, slik som vår viltvoksende rogn og kultivaren S. ’Dodong’, og Albocarmesinae, som har hvite til rosa og karminrøde frukter. Trær av kultivaren blir trolig om lag 10 meter høye. Krona er heller slank hos unge trær, men blir sannsynligvis 4-5 meter bred hos fullvoksne trær.
Årskvisten er rund, olivengrønn med lysbrune korkporer. Årsskuddene er grønne med rødlig skjær og vinterknoppene store, snaue og klebrige. Øreblader mangler. Bladene sitter skruestilt og er glinsende grønne. Bladene er 20-25 cm lange, 12-15 cm brede og har 15-19 spisstannete småblader. Endesmåbladet er like stort som de øvrige. Småbladene er lansettformet, 6-8 cm lange og har usymmetrisk grunn. Bladoversiden er snau og frisk grønn, mens undersiden er lyst mattgrønn. Kultivaren får svært vakker høstfarge i oransjerøde nyanser. Høstfargingen varer i 10-14 dager før bladene faller av.
Blomstringen kommer i månedsskiftet mai-juni. Blomstene sitter i store, forgreinete halvskjermer. Hver blomst er 4-5 mm bred, radiærsymmetrisk, har fem begerblader, fem hvite kronblader, 15-20 pollenblader, 2-5 mer eller mindre sammenvokste fruktblader og 2-5 grifler. De skinnende, rødoransje bæreplene er nær pæreformet og sitter i store, hengende halvskjermer. I hvert av de 2-5 frørommene finner vi ett eller to frø. Det er ikke kjent om arten er apomiktisk, slik at frøplantene blir lik morindividet, og heller ikke hvorvidt kultivaren er utsatt for vekselbæring, slik som mange andre Sorbus. Fruktsettingen forekommer allerede i ung alder, men den blir ikke rik før trærne er 6-8 år gamle. Dersom ikke fugler spiser opp fruktene, kan de bli sittende på trærne lenge utover høsten.
Naturlig utbredelse:
Korearogn finnes viltvoksende i Korea, Japan og på Sakhalin-halvøya. Det er ukjent om ”ullung-rogn” forekommer andre steder enn på øya Ullung-do i Sør-Korea.
Vokseplass:
Kultivaren setter små krav til vokseplassen, men den bør få en solrik plass for å blomstre rikt og utvikle sterk høstfarge. Vi bør unngå lokalklima som innebærer rask knoppbryting om våren. Rogn ’Dodong’E er svært robust i vind.
Bruksområde:
Rogn ’Dodong’E egner seg som et hage- og parktre. Der det ikke kreves høy stamme, kan den også nyttes som gate- eller torgtre.
Vinterherdighet og klimatilpassing:
Kultivaren stammer fra et område som ligger 600-900 m o.h. og vokser bl.a. sammen med kamelia. Den avslutter imidlertid veksten tidlig i sesongen og har vist seg overraskende vinterherdig. Rogn ’Dodong’ blir regnet som en kontinental art. Det betyr at knoppene bryter nokså tidlig om våren og at knopper og kambium kan være noe utsatt for vårfrostskader, men plantene tar sjelden varig skade. Kultivaren regnes som herdig til sone 4-5, men foreløpig er den lite prøvd. Kan hende vil den vise seg herdig også i strengere vinterklima.
Skjøtsel:
Alle rogn- og asalarter tåler godt skjæring og kroneforming, men behovet synes ikke stort hos denne kultivaren. Artene er imidlertid nokså næringskrevende, og en bør være påpasselig med nitrogentilførsel. Trær som stagnerer, setter mange blomsterknopper og frukter, og tilsvarende få og korte årsskudd. Slike stagnerte trær vokser dermed lite og kan være vanskelige å få til å vokse optimalt igjen.
Sykdommer og skadedyr:
Alle slekter og arter i underfamilien Maloideae er mottakelige for pærebrann (Erwinia amylowora). Derfor kan vi ikke innføre planter fra land der denne bakteriesykdommen er påvist. Det betyr i praksis at vi må formere og produsere plantene selv her i landet. Rogn ’Dodong’ skal være noe mer utsatt for gnagerskader (fra kaniner) enn andre rogneslag under oppal.
Opprinnelse:
Korearogn (S. commixta) ble innført til Nord-Amerika og Europa omkring forrige århundreskifte, men arten har hittil ikke fått noen stor plass i sortimentet. Den finnes først og fremst i botaniske hager og plantesamlinger. Den mer kraftigvoksende kultivaren S. ’Dodong’ ble valgt ut i avkom etter frø innsamlet av svenske Tor Nitzelius på den sørkoreanske øya Ullung-do i 1976. Den er resultat av utvalg gjennomført i flere populasjoner på SLU Alnarp. Kultivaren har fått navn etter havnen på Ullung-do. Den ble tidligere ført til korearogn, men nå blir den ansett for å tilhøre en ny, hittil ikke botanisk beskrevet art. Kultivaren ble tidlig tatt inn i E-plantesortimentet i Sverige og kom med i det norske sortimentet av E-planter i 2001.
Formerings- og produksjonsmåte:
Kultivaren må formeres vegetativt ved poding på vanlig rogn eller ved mikroformering. Det skal finnes andre typer av ullung-rogn i handelen, men disse skal ikke markedsføres under kultivarnavnet ’Dodong’. Ungplanter og vanlige salgsstørrelser blir produsert i kar.
Postboks 4014 Ullevål Stadion
0806 Oslo