Spesielle kvaliteter:
Kultivaren gir små trær med opprette greiner, hvite blomster og gule bærepler i halvskjerm.
Botanisk beskrivelse:
Asalslekta (Sorbus) tilhører underfamilien Maloideae i rosefamilien (Rosaceae) og omfatter mer enn 100 arter av opptil 20 meter høye, løvfellende trær og busker på den nordlige halvkule. Underslekta Sorbus er kjennetegnet ved at bladene er ulikefinnet. Underslekta blir delt i to serier: Sorbus, som har gulrøde frukter, slik som vår rogn, og Albocarmesinae, som har hvite til rosa og karminrøde frukter. Kultivaren blir et 5-8 meter høyt tre som kan være flerstammet.
Årskvisten er gråbrun med sølvgrå, ofte avflassende overhud. Kvisten er rund med lyse, avlange korkporer. Margen er tett, rund og lyst gulbrun. Vinterknoppene har få, taklagte, svartfiolette knoppskjell og er ikke klebrige. De sitter tiltrykt, er ofte over 10 mm lange og har dreid spiss. Endeknoppen er som regel større enn sideknoppene. Unge skudd er først grønne med rødlig skjær, men de blir raskt snaue og gråbrune. Øreblader finnes på kraftige årsskudd og er brede, tannet og sitter lenge på. Bladene sitter skruestilt. De er opptil 16 cm lange, med 13-17, opptil 5 cm lange, grovtannete småblader. Endesmåbladet er ofte mindre enn de øvrige. Småbladene er lansettformet og har usymmetrisk grunn. Oversiden av bladene er snau og grønn, mens undersiden er mattgrønn med tydelig nervatur. Bladene får høstfarger i guloransje til mørkrødt.
Begynnende blomstring i Ås kommer i perioden fra omkring 20. mai til 15. juni. Blomstringen varer i 2-3 uker. Blomstene er kremhvite, om lag 1 cm brede og har pollenblader som er omtrent like lange som kronbladene. De sitter i opptil 8-10 cm brede, forgreinete halvskjermer. Hver blomst har fem begerblader, fem kronblader, 15-20 pollenblader, 2-5 mer eller mindre sammenvokste fruktblader og 2-5 grifler. Fruktene er 8-10 mm lange, guloransje bærepler. I hvert av de 2-5 frørommene finner vi ett eller to frø. Fruktsettingen hos kultivaren er årviss, men moderat.
Naturlig utbredelse:
Kultivaren er trolig en foredlet hybrid, og foreldreartene er ikke sikkert påvist.
Vokseplass:
Kultivaren foretrekker trolig lett og godt drenert jord, som annen rogn.
Bruksområde:
Trærne blir små og har en slank krone som får plass både i små hager og i grøntanlegg der det ikke er plass til store trekroner. Trær av kultivaren vil skape en god kontrast mot høstbærende treslag med røde frukter.
Vinterherdighet og klimatilpassing:
Som mange andre Sorbus avslutter rogn ’Sunshine’ veksten nokså tidlig på ettersommeren. Den avmodner godt før vinteren og har en stabil knopphvile som gjør trærne lite utsatt for tidlig vårfrost. Kultivaren er hittil ikke prøvd mange steder, men den klarer seg bra til sone 5 på Østlandet.
Skjøtsel:
Alle rogn- og asalarter tåler godt skjæring og kroneforming. Artene er imidlertid nokså næringskrevende, og en bør være påpasselig med nitrogentilførsel. Trær som stagnerer, setter mange blomsterknopper og frukter, og tilsvarende få og korte årsskudd. Slike stagnerte trær vokser dermed lite og kan være vanskelige å få til å vokse optimalt igjen.
Sykdommer og skadedyr:
Alle slekter og arter i underfamilien Maloideae er mottakelige for pærebrann (Erwinia amylowora). Derfor kan vi ikke innføre planter fra land der denne bakteriesykdommen er påvist. Det betyr i praksis at vi må formere og produsere plantene selv her i landet. En rekke sopper og skadedyr kan angripe arter og kultivarer av rogn, men angrepene er sjelden særlig alvorlige. Kultivaren skal være sterk mot angrep av bladsopper, men utsatt for pærebrann.
Opprinnelse:
Kultivaren skal være en frøplante oppstått fra kultivaren S. ’Joseph Rock’ og har vært dyrket siden 1968. S. ’Joseph Rock’ blir av og til ført til S. aucuparia, men også til S. rehderiana, og Krüssmann skriver at den også har vært betraktet som en egen art. (Det virker underlig at disse kultivarene skal ha noe med S. rehderiana å gjøre, for denne arten hører til serien Albocarmesinae, som har frukter i fargeskalaen hvit – rosa – karminrød, mens både S. ’Joseph Rock’ og S. ’Sunshine’ på grunn av fruktenes gule farge må høre til serien Sorbus.) Inntil videre må konklusjonen være at foreldreartene er ukjent. Kultivaren hører til standardsortimentet i Storbritannia og mange andre land. Opphavet til klonen, som er mikroformert ved Gartnerhallens eliteplantestasjon (nå Sagaplant) siden 2000, er et mortre som står i Rogaland arboret. Kultivaren kom med i det norske sortimentet av E-planter i 2004.
Formerings- og produksjonsmåte:
Kultivaren blir mikroformert ved Sagaplant i Sauherad. Oppal av ungplanter foregår i potter under kontrollerte klimaforhold. Trær for salg blir produsert på friland eller i store potter på en karplanteplass.
Spesielle kvaliteter:
Kultivaren gir små trær med opprette greiner, hvite blomster og gule bærepler i halvskjerm.
Botanisk beskrivelse:
Asalslekta (Sorbus) tilhører underfamilien Maloideae i rosefamilien (Rosaceae) og omfatter mer enn 100 arter av opptil 20 meter høye, løvfellende trær og busker på den nordlige halvkule. Underslekta Sorbus er kjennetegnet ved at bladene er ulikefinnet. Underslekta blir delt i to serier: Sorbus, som har gulrøde frukter, slik som vår rogn, og Albocarmesinae, som har hvite til rosa og karminrøde frukter. Kultivaren blir et 5-8 meter høyt tre som kan være flerstammet.
Årskvisten er gråbrun med sølvgrå, ofte avflassende overhud. Kvisten er rund med lyse, avlange korkporer. Margen er tett, rund og lyst gulbrun. Vinterknoppene har få, taklagte, svartfiolette knoppskjell og er ikke klebrige. De sitter tiltrykt, er ofte over 10 mm lange og har dreid spiss. Endeknoppen er som regel større enn sideknoppene. Unge skudd er først grønne med rødlig skjær, men de blir raskt snaue og gråbrune. Øreblader finnes på kraftige årsskudd og er brede, tannet og sitter lenge på. Bladene sitter skruestilt. De er opptil 16 cm lange, med 13-17, opptil 5 cm lange, grovtannete småblader. Endesmåbladet er ofte mindre enn de øvrige. Småbladene er lansettformet og har usymmetrisk grunn. Oversiden av bladene er snau og grønn, mens undersiden er mattgrønn med tydelig nervatur. Bladene får høstfarger i guloransje til mørkrødt.
Begynnende blomstring i Ås kommer i perioden fra omkring 20. mai til 15. juni. Blomstringen varer i 2-3 uker. Blomstene er kremhvite, om lag 1 cm brede og har pollenblader som er omtrent like lange som kronbladene. De sitter i opptil 8-10 cm brede, forgreinete halvskjermer. Hver blomst har fem begerblader, fem kronblader, 15-20 pollenblader, 2-5 mer eller mindre sammenvokste fruktblader og 2-5 grifler. Fruktene er 8-10 mm lange, guloransje bærepler. I hvert av de 2-5 frørommene finner vi ett eller to frø. Fruktsettingen hos kultivaren er årviss, men moderat.
Naturlig utbredelse:
Kultivaren er trolig en foredlet hybrid, og foreldreartene er ikke sikkert påvist.
Vokseplass:
Kultivaren foretrekker trolig lett og godt drenert jord, som annen rogn.
Bruksområde:
Trærne blir små og har en slank krone som får plass både i små hager og i grøntanlegg der det ikke er plass til store trekroner. Trær av kultivaren vil skape en god kontrast mot høstbærende treslag med røde frukter.
Vinterherdighet og klimatilpassing:
Som mange andre Sorbus avslutter rogn ’Sunshine’ veksten nokså tidlig på ettersommeren. Den avmodner godt før vinteren og har en stabil knopphvile som gjør trærne lite utsatt for tidlig vårfrost. Kultivaren er hittil ikke prøvd mange steder, men den klarer seg bra til sone 5 på Østlandet.
Skjøtsel:
Alle rogn- og asalarter tåler godt skjæring og kroneforming. Artene er imidlertid nokså næringskrevende, og en bør være påpasselig med nitrogentilførsel. Trær som stagnerer, setter mange blomsterknopper og frukter, og tilsvarende få og korte årsskudd. Slike stagnerte trær vokser dermed lite og kan være vanskelige å få til å vokse optimalt igjen.
Sykdommer og skadedyr:
Alle slekter og arter i underfamilien Maloideae er mottakelige for pærebrann (Erwinia amylowora). Derfor kan vi ikke innføre planter fra land der denne bakteriesykdommen er påvist. Det betyr i praksis at vi må formere og produsere plantene selv her i landet. En rekke sopper og skadedyr kan angripe arter og kultivarer av rogn, men angrepene er sjelden særlig alvorlige. Kultivaren skal være sterk mot angrep av bladsopper, men utsatt for pærebrann.
Opprinnelse:
Kultivaren skal være en frøplante oppstått fra kultivaren S. ’Joseph Rock’ og har vært dyrket siden 1968. S. ’Joseph Rock’ blir av og til ført til S. aucuparia, men også til S. rehderiana, og Krüssmann skriver at den også har vært betraktet som en egen art. (Det virker underlig at disse kultivarene skal ha noe med S. rehderiana å gjøre, for denne arten hører til serien Albocarmesinae, som har frukter i fargeskalaen hvit – rosa – karminrød, mens både S. ’Joseph Rock’ og S. ’Sunshine’ på grunn av fruktenes gule farge må høre til serien Sorbus.) Inntil videre må konklusjonen være at foreldreartene er ukjent. Kultivaren hører til standardsortimentet i Storbritannia og mange andre land. Opphavet til klonen, som er mikroformert ved Gartnerhallens eliteplantestasjon (nå Sagaplant) siden 2000, er et mortre som står i Rogaland arboret. Kultivaren kom med i det norske sortimentet av E-planter i 2004.
Formerings- og produksjonsmåte:
Kultivaren blir mikroformert ved Sagaplant i Sauherad. Oppal av ungplanter foregår i potter under kontrollerte klimaforhold. Trær for salg blir produsert på friland eller i store potter på en karplanteplass.
Postboks 4014 Ullevål Stadion
0806 Oslo