Sorbus commixsta HALLA SAN® E

Spesielle kvaliteter:

Kultivaren er et lite, ofte flerstammet tre med mørkt bladverk, hvite blomster i halvskjerm, små, røde bærepler og sterk høstfarge i røde nyanser.

Botanisk beskrivelse:

Asalslekta (Sorbus) tilhører rosefamilien (Rosaceae) underfamilie Maloideae og omfatter om lag 100 arter av opptil 20 meter høye, løvfellende trær og busker på den nordlige halvkule. Her i landet finner vi 12 viltvoksende arter, hvorav halvparten regnes som endemiske, det vil si at de ikke finnes viltvoksende andre steder i verden. Med unntak av vanlig rogn og fagerrogn føres de norske artene til underslekta Aria. Korearogn (S. commixta Hedl.) tilhører underslekta Sorbus – rogn. Den viser stor variasjon i naturen. Trærne kan bli opptil 16 meter høye, men trolig bare 4-8 meter hos oss. De er ofte flerstammet, men krona holder seg likevel slank. Rotsystemet ligger vanligvis nokså grunt.

Vinterkvisten er rødbrun med spredte, avlange, lysgrå korkporer. Margen er tett, rund og lyst gulbrun. Vinterknoppene er smalt kjegleformet, 15-20 mm lange, rødbrune og sitter tiltrykt kvisten. Knoppskjellene er få og ligger taklagt. De er snaue med unntak av korte, grålige hår mot spissen og langs randen. Unge blader har rustbrun behåring, men de blir snart snaue, unntatt langs nervene på undersiden. Bladene sitter skruestilt. De har 11-15 lansettformete, 4-8 cm lange, langt tilspissede småblader som er regelmessig fintannet. Oversiden er mattgrønn og undersiden blålig grønn. Om høsten får bladene sterke høstfarger i ulike rødtoner.

Blomsterstanden er en endestilt, nokså løs halvskjerm. De tokjønnete blomstene har fem begerblader, fem kronblader, 15-20 pollenblader, to til fem mer eller mindre sammenvokste fruktblader og samme antall grifler som er frie eller sammenvokste ved grunnen. Hver blomst er om lag 8 mm bred og har hvite kronblader. Fruktene er 7-8 mm lange, harde, kulerunde, glinsende røde bærepler med sur smak. Hvert bæreple har to til fem tynnveggete rom, hvert med 1-2 frø.

Naturlig utbredelse:

Arten finnes viltvoksende på Sakhalin-halvøya, i Korea og Japan.

Vokseplass:

Korearogn utvikler seg best på et solrikt til halvskygget voksested. Jorda bør være næringsrik og godt drenert. Komprimert jord og episoder med stående vann bør ikke forekomme på stedet.

Bruksområde:

Kultivaren egner seg som et lite parktre plassert solitært eller i en liten gruppe, eller som frittstående i en hage.

Vinterherdighet og klimatilpassing:

Art og kultivar regnes som herdige til sone 5.

Skjøtsel:

Korearogn krever svært lite beskjæring, men skudd med uønsket vekstretning bør skjæres tilbake. De fleste artene innen Sorbus krever bra næringstilgang i etableringsfasen for å sikre god tilvekst og unngå stagnasjon. Særlig de første 2-3 årene bør trærne følges opp med jevn tilgang på vann og næring.

Sykdommer og skadedyr:

Korearogn synes å være lite utsatt for sykdommer og skadedyr.

Opprinnelse:

Arten ble første gang innført til Europa i 1906. Opphavet til den utvalgte kultivaren er imidlertid resultat av frø innsamlet under en ekspedisjon til Sør-Korea i 1976 i regi av Nordisk Arboretutvalg. Frø ble sanket på fjellet Halla-san.

Formerings- og produksjonsmåte:

Kultivaren blir formert ved okulasjon eller knopp-poding, eller ved kopulasjon. Som grunnstamme brukes vanlig rogn. Stiklingsformering med sommerstiklinger er også en mulighet.