Sorbaria sorbifolia ‘Pia’ E

Spesielle kvaliteter:

Kultivaren har elegant bladverk, store, hvite blomsterstander og varige frøstander som blir sittende på plantene utover vinteren. Den synes å danne rotskudd i kortere avstand fra rothalsen enn hva som generelt er tilfelle for arten, men gir god dekningsgrad ved masseplanting.

Botanisk beskrivelse:

Rognspireaslekta (Sorbaria) tilhører rosefamilien (Rosaceae) underfamilie Spiraeoideae og omfatter fire arter av opptil 7 meter høye, løvfellende busker. Enkelte kilder oppgir ti arter, men alle artene finnes viltvoksende i Øst-Asia og flere regnes nå som underarter av de fire hovedartene. Plantene setter som regel rikelig med rotskudd. Rognspirea (Sorbaria sorbifolia (L.) A.Braun, syn. S. stellipila (Maxim.) Schneid., Spiraea sorbifolia L.) er opptil 2-3 meter høye busker med slanke, opprette, sylindriske og nokså stive hovedgreiner som forgreiner seg mot toppen.

Vinterkvisten er rund, gulbrun til grålig, sikksakkformet, snau og med lange internodier. Margen er tett og gulbrun. Sideknoppene er 5-10 mm lange, ovale og gulgrønne til brunlige. De bryter tidlig om våren og kan være halvåpne i lengre tid. Middeldato for løvsprett i Ås er siste uke i april, men kan begynne så tidlig som en av de første dagene i måneden. Bladene sitter skruestilt. De er opptil 25 cm lange med 9-25, men oftest 17 småblader. Småbladene er opptil 9 cm lange og 2,5 cm brede, smalt elliptisk til lansettformet, tilspisset og dobbelt sagtannet med 0-6 små tenner på hver grove tann. De er lysgrønne, og hvert småblad har 17-19 nervepar. Ørebladene er varige, eggformet til lansettformet og om lag 1 cm lange. De er ruhåret og lysgrønne.

Middeldato for begynnende blomstring i Ås er omkring 1. juli, men blomstringen kan begynne allerede i midten av juni. Den varer i litt over én måned, og litt gjenblomstring om høsten kan forekomme. Blomstene sitter i opprette, endestilte, bredt kjegleformete topper som kan være mer enn 30 cm lange. I blomsterstanden finnes mørke kjertelhår. Hver 5-tallsblomst er tokjønnet og om lag 8 mm i tverrmål. Blomsterbunnen er skiveformet og 4-5 mm bred. Begeret er snaut, de 2 mm lange begerlappene tilspisset og med kjertelhår. Kronbladene er overlappende, hvite, opptil 4 mm lange, og hver blomst har 20-45 hvite pollenblader som er lengre enn kronbladene. Fruktene er om lag 5 mm lange, svakt hårete skolmkapsler med nesten like lange, bøyde griffelrester. Hver frukt inneholder mange smale frø.

Naturlig utbredelse:

Arten finnes viltvoksende fra Uralfjellene til Japan, det vil si også i Øst-Sibir, Nord-Kina og Korea.

Vokseplass:

Rognspirea finnes ofte viltvoksende langs elvebredder eller i åpne skråninger. Plantene bør plantes fullt soleksponert på middels næringsrik jord, som må være godt drenert. En bør unngå planting i lokalklima med svært tidlig vår fordi knoppene lett bryter på varme dager og kan være utsatt for vårfrost. Bladverket kan bli skadd på vindutsatte steder, men rognspirea har likevel vært brukt til leplanting. Arten regnes som tolerant i bymiljø.

Bruksområde:

Arten anses som lite spennende sørover i Europa, men i nordområdene er det en interessant landskapsplante. Den er mer skyggetolerant enn andre arter i slekta. Rognspirea regnes generelt som nokså aggressiv med hensyn til rotskuddanning, men kultivaren setter rotskudd i kortere avstand fra rothalsen. Likevel bør plantestedet være nøye gjennomtenkt. Som undervegetasjon under større trær egner arten seg bra. Plantene kan holdes lavere enn 1 meter ved årlig tilbakeskjæring. Plantene kan også nyttes som frittstående, for eksempel i plen, men de er vanligere nyttet til masseplanting eller til å stabilisere erosjonsutsatte skråninger. De kan også nyttes der det er fare for snøbrekk, for plantene tåler kraftig tilbakeskjæring.

Vinterherdighet og klimatilpassing:

Art og kultivar er svært vinterherdige og kan plantes til sone 8.

Skjøtsel:

Beskjæring bør foregå på ettervinteren. Da fjerner man de eldste greinene, og unge greiner kan skjæres tilbake slik at man lar 2-3 knopper av fjorårsskuddet få stå.

Sykdommer og skadedyr:

Arten er ikke utsatt for alvorlige angrep av skadegjørere.

Opprinnelse:

Arten er første gang omtalt i europeisk hagelitteratur i 1759. Planter med ulike egenskaper har trolig vært nyttet i Europa opp gjennom tidene. Variasjonen har vært stor på grunn av frøformering og stort utbredelsesområde. De opprinnelige plantene av kultivaren S. sorbifolia ‘Pia’ ble funnet i en eldre hekk av frøformerte planter i Vadsø i 1976. Den viste seg å ha best overvintringsevne og størst prydverdi i en prøving av tre utvalg fra Troms og Finnmark i regi av NMBU. Kultivaren har siden vært med i ulike prøvefelt og har fått gode vurderinger med hensyn til dekningsgrad, tilvekst og helhetsvurdering.

Formerings- og produksjonsmåte:

Planteskolene bruker vanligvis urteaktige eller halvmodne stiklinger. Plantene blir i dag produsert og omsatt som konteinerplanter.