Scandosorbus intermedia fk Horten E

Spesielle kvaliteter:

Frøkilden gir ensartete, middels store trær med nokså bred krone. Trærne er godt egnet i trerekker, men nyttes også frittstående og til leplanting. Hvite blomster, rødlige frukter og gul høstfarge bidrar til prydverdi.

Botanisk beskrivelse:

Asalslekta (Sorbus) tilhører underfamilien Maloideae i rosefamilien (Rosaceae) og omfatter mer enn 100 arter av opptil 20 meter høye, løvfellende trær og busker på den nordlige halvkule. Svenskeasal blir gjerne regnet til underslekta Aria, men den kan være en hybrid mellom arter i underslektene Torminaria og Aria. Arten er en tetraploid apomikt, trolig med to kromosomsett fra S. torminalis og to fra S. aria. Den blir i kultur et 10-15 meter høyt tre med nokså bred krone, men i mer værharde strøk bare en middels stor busk.

Årskvisten er gråbrun til rødbrun med lyse korkporer. Overhuden er ofte sølvaktig og kan flasse av. Margen er tett, rund og lyst gulbrun. Vinterknoppene er kjegleformet, grønnlige til brunrøde med taklagte knoppskjell med randhår. Endeknoppen er som regel større enn sideknoppene. Bladfoten er mørkt rødbrun. Unge skudd er tett ullhåret, men blir ganske snart snaue. Løvsprett kommer ikke før i midten av mai. Bladene sitter skruestilt og er 6-10 cm lange, bredt eggformet, butte og tynne. Bladgrunnen er avrundet kileformet. Bladene er lappet, har 7-9 nervepar og uregelmessig tanning, eller er i sjeldne tilfeller fjærdelt ved grunnen. Oversiden er blank, mens undersiden er gulgrått filthåret. Høstfargen er gul.

Middeldato for begynnende blomstring i Ås er 5. juni, men den kan begynne to uker tidligere eller ti dager seinere. Blomstringen varer i 10-12 døgn. Den er ofte rik, men blomstene er ikke velduftende, noe som skyldes at de skiller ut stoffet trimetylamin, et stoff som lokker til seg pollinerende biller og blomsterfluer. Blomstene sitter i sterkt forgreinete, 8-10 cm brede halvskjermer. Hver blomst har fem begerblader, fem hvite kronblader, 15-20 pollenblader, 2-5 mer eller mindre sammenvokste fruktblader og 2-5 grifler. Fruktene er 10-13 mm lange, elliptiske, brunrøde bærepler med opprett beger. I hvert av de 2-5 frørommene finnes ett eller to frø. Fruktene smaker søtlig, men blir vanligvis ikke brukt til matlaging.

Naturlig utbredelse:

Arten finnes viltvoksende i Skandinavia, Baltikum og Nord-Tyskland. Hos oss er den trolig bare opprinnelig viltvoksende i Halden kommune, men den er plantet og naturalisert nord til Alstahaug.

Vokseplass:

I naturen finner vi ofte svenskeasal på berg og i tørre skogkanter. Arten foretrekker lett og godt drenert jord. Den er imidlertid tolerant med hensyn til varierende surhetsgrad i jorda. Svenskeasal er også sterk i byluft og der lufta er saltholdig. Arten er regnet som særlig sterk mot vind, men med fremherskende vindretning kan krona ofte bli nokså skjev.

Bruksområde:

Svenskeasal har vært i kultur i lang tid og er nok fortsatt den vanligste asal-arten i hager og parker her i landet. Christian Gartner omtaler arten i ”Horticultura” utgitt i 1694 under det svenske navnet ”öxel”. Arten nyttes som frittstående, til trerekker og alleer. På grunn av apomiksi er det liten variasjon i en planting med jevngamle trær. I Danmark og Sør-Sverige har svenskeasal vært en av de vanligste artene til léhegn fordi den er vindsterk. Arten kan også nyttes til klipt hekk, men det krever årlig skjæring om våren. En virkelig tett hekk oppnår vi med klipping både i april og juni.

Vinterherdighet og klimatilpassing:

Som mange andre Sorbus-arter avslutter svenskeasal veksten nokså tidlig på ettersommeren. Den avmodner godt før vinteren og har en stabil knopp- og kambiumhvile som gjør trærne lite utsatt for tidlig vårfrost. Arten regnes som vinterherdig til sone 7.

Skjøtsel:

Alle rogn- og asalarter tåler godt skjæring og kroneforming. Artene er imidlertid nokså næringskrevende, og en bør være påpasselig med nitrogentilførsel. Trær som stagnerer, setter mange blomsterknopper og frukter, og tilsvarende få og korte årsskudd. Slike stagnerte trær vokser dermed lite og kan være vanskelige å få til å vokse optimalt igjen.

Sykdommer og skadedyr:

Alle slekter og arter i underfamilien Maloideae er mottakelige for pærebrann (Erwinia amylowora. Derfor kan vi ikke innføre planter fra land der denne bakteriesykdommen er påvist. Det betyr i praksis at vi må formere og produsere plantene selv her i landet. Svenskeasal kan være nokså utsatt for skurv, som forkrøplete blader. I en periode med store skurvangrep var den mindre plantet, men erstattet av S. mougeotii – alpeasal, som dessverre ikke er en fullgod erstatning med hensyn til vekstkraft og kroneform. En rekke sopper og skadedyr kan angripe asalartene, men angrepene er sjelden særlig alvorlige.

Opprinnelse:

Frøkilden er en plantet trerekke på den gamle fergeterminalen i Horten. Den ble valgt ut av Trefrøsentralen ved Gartnerhallens Eliteplantestasjon (nå Sagaplant) på 1970-tallet. Studier av fire halvsøskenfamilier av S. intermedia ble gjennomført ved UMB i perioden 1982-89. Halvsøskenfamiliene ble testet i Ås og på Ørlandet, og egenskaper som høyde, bredde, antall stammer, antall topper, kroneform, brytingstidspunkt om våren, stammeskader, fruktsetting, bladskurv og helhetsinntrykk ble registrert i Ås. Blant de fire familiene skilte frøkilden Horten seg ut som den beste. Den kom med i det norske sortimentet av E-planter i 2006.

Formerings- og produksjonsmåte:

Frøkilden blir formert med frø. Trær for salg blir produsert på friland eller i store potter på en karplanteplass. For å motvirke at røttene sirkler langs potteveggen settes de i kar.