Salix phylicifolia MARTINIUS®E (‘Eplmart’)

Grønnvier MARTINIUS®E ('Eplmart')
Plantebeskrivelse

Spesielle kvaliteter:

Kultivaren blir vanligvis brukt som en busk i vinterkalde innlandsstrøk. Den har gule blomster i korte rakler om våren og blankt grønne blader om sommeren. Vinterstid blir de skinnende blanke, rødbrune kvistene godt synlige og dekorative. Navnet MARTINIUS® er mellomnavnet til Bjørnstjerne Bjørnson, som vokste opp i området hvor frøkilden er fra.

Botanisk beskrivelse:

Pileslekta (Sálix) tilhører pilefamilien (Salicáceae) og omfatter om lag 500 arter av særbo, bladfellende trær og busker med smale blader (pil), eller nokså brede blader (selje), og krypende til opprettvoksende busker (vier). Den har representanter på alle kontinenter unntatt Australia. 23 arter regnes som viltvoksende her i landet. I tillegg kommer innførte arter, underarter og om lag 100 naturlige hybrider. Slekta er delt i tre underslekter. S. phylicifólia hører til underslekta Vetríx, seksjon Phylicifóliae.

Arten blir vanligvis en nedliggende eller opprettvoksende busk, men den kan også forekomme som et opptil 7 meter høyt tre. Greinene sitter med nokså stor avstand og vokser i spiss vinkel. Stammebarken er mørkegrå med blekt gulgrønn underbark. Vinterknoppene har ett knoppskjell og er små, smale, spisse og rødbrune til mørkebrune. De er uten behåring. Kvisten er sympodial og rund med rund marg. Fjorårskvister er blanke og rødbrune.

Bladene er 3-7 cm lange, omvendt eggformete, stive og uten hår. Bladranden har runde tenner, men mangler som regel tenner utover mot bladspissen. Bladoverflaten er blank grønn, mens undersiden er blek blåliggrønn. Øreblader mangler eller er svært små og blir felt tidlig.

Blomstringen kommer før løvsprett. Raklene er 1-3 cm lange, opprettstående, kortskaftete og med små blader på skaftet. Blomstene mangler beger- og kronblader, men de har honningkjertel og blir pollinert av insekter. Pollenknappene er gule. Pollenet regnes som allergiframkallende, men det er bare problematisk når det blir spredd i store mengder lokalt. Ettersom kultivaren er hannlig, setter ikke plantene kapselfrukter.

Formerings- og produksjonsmåte:

Kultivaren formeres med stiklinger.

Høyde fullvokst (ca.): 2 m

Bredde fullvokst (ca.): 2-4 m

Planteavstand: 0,3-0,5 m i hekk, 2-3 m som frittstående

År fullvokst (ca.): 10

Proveniens/Herkomst:

Romsdal i Møre og Romsdal

Opprinnelse:

Egil Bjerkestrand ved Gartnerhallens eliteplantestasjon (Sagaplant) Sauherad sto for utvalget. Mellbyes planteskole kjøpte morplanter fra eliteplantestasjonen og har hatt kultivaren i produksjon siden.

Naturlig utbredelse:

Arten finnes viltvoksende i Nord-Europa og vestlige deler av Russland. Her i landet er den vanlig i lavlandet nordpå og i fjellet i sør (til 1760 moh.), i fjellskogen og langs vassdrag i lavlandet. I fjellet utgjør S. phylicifólia ofte det grønne innslaget i blandingsbestand med de gråbladete artene sølvvier (S. glaúca) og ullvier (S. lanáta). Grønnvier er sjelden i et bredt belte langs kysten nord til Sunnmøre.

Vinterherdighet og klimatilpassing: Grønnvier er en formrik art med lokal tilpasning, men utbredelse i innlandet og i fjellet tilsier herdighet til sone 8. Mellbye planteskoles erfaring er at kultivaren egner seg for både Midt-Norge og Sør-Norge.

Blomsterfarge: Gul

Blomstringstid: Tidlig vår

Bruksområde: Buskfelt, Frihekk, Hage, Klippet hekk, Skjermplanting, Skråning, Solitærbusk, Veianlegg, Regnbed, Jordbinding

Krav til vokseplass og jordkvalitet: Arten vokser i vannkanter, sumpskog og myrkanter. Den er lite næringskrevende.

Toleranse skygge: Moderat tolerant, Mod. Sensitiv

Toleranse tørke: Moderat tolerant, Mod. Sensitiv

Toleranse vann: Tolerant

Toleranse salt: Grønnvier skal tåle å vokse på steder med saltholdig luft.

Sykdommer og skadedyr:

I kystnære områder kan grønnvier få kraftige angrep av rustsopp, men den utvalgte kultivaren synes sterk mot soppanrep.

Andre forhold av betydning for bruk:

Mange Sálix-arter er gode biplanter og svært verdifulle for humler, som skaffer seg den første næringen etter overvintring i form av nektar, men særlig pollen fra blomstrende Sálix-arter.

Skjøtsel:

Grønnvier tåler beskjæring godt. Planter som har fått strantete vekst, bør forynges med kraftig beskjæring.

Sortiment:
Geografisk egnethet:
Arten finnes viltvoksende i Nord-Europa og vestlige deler av Russland. Her i landet er den vanlig i lavlandet nordpå og i fjellet i sør (til 1760 moh.), i fjellskogen og langs vassdrag i lavlandet. I fjellet utgjør S. phylicifólia ofte det grønne innslaget i blandingsbestand med de gråbladete artene sølvvier (S. glaúca) og ullvier (S. lanáta). Grønnvier er sjelden i et bredt belte langs kysten nord til Sunnmøre.
Plantefamilie:
Herdighet:
Norsk naturplante
Høydekategori:
Høy (>2 m)
Vekstform:
Proveniens/Frøkilde: **
Romsdal, Møre og Romsdal (Norsk klon)
Geografisk opprinnelse:
Arten finnes viltvoksende i Nord-Europa og vestlige deler av Russland. Her i landet er den vanlig i lavlandet nordpå og i fjellet i sør (til 1760 moh.), i fjellskogen og langs vassdrag i lavlandet. I fjellet utgjør S. phylicifólia ofte det grønne innslaget i blandingsbestand med de gråbladete artene sølvvier (S. glaúca) og ullvier (S. lanáta). Grønnvier er sjelden i et bredt belte langs kysten nord til Sunnmøre.
Forskrift om fremmede organismer:

Ofte stilte "grønne" spørsmål

Få svar på spørsmål om planter, planteskoler og planteproduksjon i Norge.