Picea glauca EGILS LILLE BLŮE

Spesielle kvaliteter:

Norsk utvalg av «kjeglegran» med blålig barfarge.

Botanisk beskrivelse:

Arten finnes viltvoksende i nordlige og østlige deler av Nord-Amerika. I naturen blir trærne opptil 25 m høye, med stammetverrmål opptil 2 m. Arten regnes som forvillet enkelte steder her i landet. Barken er tynn og lysegrå. Den blir etter hvert mørkere med hvitaktige sprekker og skorpebark. Krona er kjegleformet og greinene horisontale eller noe hengende. Kvisten er gulbrun og uten behåring. Knoppene er eggrunde og lysebrune. Smågreinene er tett besatt med nåler. Nålene er 8-18 mm lange, stive, ofte bøyde på oversiden av kvisten, og med en avrundet til butt topp. De er blågrønne og likt farget på alle sider. Knuste nåler har en sterk lukt som kan minne om solbær. Modne kongler er lysebrune, bare 3-6 cm lange og med brede, avrundete kongleskjell. Konglene faller av treet ved modning. Til arten hører en rekke kultivarer og to varieteter: P. glaúca var. albertiána med utbredelse i den kanadiske delen av Rocky Mountains, og P. glaúca var. porsíldii, som forekommer viltvoksende i Alaska og Yukon. Begge varietetene har behåret kvist, og P. glaúca var. albertiána kan vokse til 45 m høye trær, med over2 cm lange nåler og noe harpiks på knoppene.

Kultivaren hører til P. glaúca var. albertiána, lik den veletablerte kultivaren P. glaúca ‘Conica’, som kan bli opptil 4 m høy, men den vokser svært seint, med årsskudd som bare er noen få cm lange. Her i landet ser vi sjelden «kjeglegran» høyere enn 2 m. Nålene er juvenile, 11-15 mm lange og svært smale. De står mer ut fra kvisten og er mykere enn hos arten. Ettersom kultivaren er juvenil, vil den ikke blomstre.

Formerings- og produksjonsmåte:

Kultivaren blir formert med stiklinger og produseres som karplante. Store eksemplarer bør produseres på friland og omsettes som klumpplante.

Høyde fullvokst (ca.): 2 m

Bredde fullvokst (ca.): 1 m

Planteavstand: 1-2 m

År fullvokst (ca.): 20-30

Proveniens/Herkomst:

Genetisk opprinnelse er i fjellene ved Lake Laggan i Canada, der dendrologene Alfred Rehder og John George Jack i 1904 fant klonen som ble til kultivaren P. glaúca ‘Conica’.

Opprinnelse:

Kultivaren er selektert av Tromøy planteskole og Grimstad planteskole blant planter av Picea glaúca ‘Sander’s Blue’, en mutasjon av «kjeglegran». Den er oppkalt etter Egil Hansen (1927-2023), som var planteskolelærer, lærebokforfatter og rektor ved Statens gartnerskole Dømmesmoen.

Naturlig utbredelse:

Arten finnes viltvoksende i kontinentale deler av USA og Canada.

Vinterherdighet og klimatilpassing:

P. glaúca ‘Conica’ kan plantes til sone 6 og trives godt i kyststrøk. Den nye kultivaren skal være minst like vintersterk og mindre utsatt for solsviing på ettervinteren.

Kroneform og kronetetthet: Kompakt kjegleform.

Stammetype: Enstammet med gjennomgående stamme

Bruksområde:

«Kjeglegran» er blant dvergkoniferer som oftest blir plantet. Den strengt regelmessige formen gjør at vi bør plassere plantene med omhu, og de bør få lys inn fra alle kanter, ellers mister de baret der lystilgangen blir for liten. Svært godt egnet i felt, hage og som solitær.

Krav til vokseplass og jordkvalitet:

Både art og kultivar er lite krevende med hensyn til jordbunnsforhold. De skal tåle å stå på relativt fuktige voksesteder, og de trives i kystklima med kjølige somre.

Toleranse skygge: Sensitiv

Toleranse tørke: Moderat tolerant

Toleranse vann: Moderat tolerant

Toleranse salt: Ukjent

Sykdommer og skadedyr:

Kultivaren kan, som andre dvergformer av hvitgran, være utsatt for angrep av bartrespinnmidd. Angrep fører til at nålene først blir grålige og siden brune og faller av.

Andre forhold av betydning for bruk:

Kultivaren har oppstått som en knoppmutasjon og kan være ustabil. Av og til muterer sideknopper og får karaktertrekk som hos arten, slik at det blir dannet kraftige greiner ut fra den regelmessige kjeglen. Slike greiner bør vi fjerne snarest mulig.

Skjøtsel:

Planter med streng kjegleform bør ikke beskjæres. Ved eventuell varig vinterskade kan det bli behov for å fjerne døde skudd og greiner. Solsviing om våren kan føre til at nålene faller av, mens knoppene er uskadde, så en bør vente med beskjæring til en kan fastslå at knoppene er døde. Plantene får best blålig farge ved god næringstilgang.

Utfyllende info om risikovurdering:

Selv om det er en viss risiko for spredning av arten med frø, gjelder ikke dette så lenge plantene er juvenile. Dersom en sørger for å fjerne eventuelle tilbakemuterte skudd og greiner, er det ingen fare for at plantene blomstrer og setter frø.