10-15 m høy, løvfellende, hurtigvoksende Klatreplante med slyngtråder, som mangler utviklete sugeskåler (hefteskiver). Kraftige, grågule, glatte, runde skudd med skruestilte knopper. Håndnervete og 5-koplete blad. Småbladene er nærmest eggformete, til spissete, 5-12 cm lange, grovt sagtannete med kileformet grunn. Glinsende, mørkegrønn bladoverside og lysere, glatt underside. Svake rødgule høstfarger, men som markdekke er den oftest uten høstfarge. Uanselige blomster i juni-juli, og ertestore, blå bærfrukter som er skjult i bladverket.
Vekstkrav og klimasone
Villvin er ei nøysom plante som trives best i moldholdig jord, pH 5,5-7, i sol eller skygge. Men den vokser godt i de fleste slag jord. Viktig med en god vekststart, bl.a. med et romslig plantehull og løs jord rundt klumpen i plantehullet.
Klengevillvin tilrås plantet til klimasone H6.
Bruksområder.
Parthenocissus inserta med sin raske vekst og gode dekkevne, kan dekke skråninger ved at den kryper utover bakken, den kan henge utover murer, skrenter og lignende eller den kan brukes på gjerder og vegger, hvor den må festes til underlaget. Siden den tåler mye skygge er den også en god bunndekkeplante (markdekker) mellom andre busker og trær. Planteavstand: 2-4 m. Planten er vår mest herdige villvin. I Norge er den funnet forvillet i Oslo-området og enkelte steder langs kysten. Den plantes på store deler av Østlandet og langs kysten til Troms.
Allergifare
Parthenocissus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Her i landet er det ikke påvist noen plager av villvin. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Villvin trenger ingen regelmessig beskjæring. Men dersom villvin vokser på murer og vegger, kan det bli nødvendig å klippe tilbake skudd og ellers redusere omfanget av planten.
Formering
Villvin formeres vegetativt med kvist- og skuddstiklinger (grønnstiklinger). Skuddstiklinger skjæres i vekstsesongen.
Postboks 4014 Ullevål Stadion
0806 Oslo
