Matteuccia struthiopteris

Strutsevinge
Plantebeskrivelse

100-150 cm høy, flerårig, staselig bregne som sprer seg med underjordiske utløpere. Opp fra disse vokser det opp store, praktfulle, lysegrønne, kremmerhusformede bladrosetter om våren. Bregnen har to slags blad, grønne, høye, sterile blad, som danner kremmerhusets ytre kant, og mørkegrønne, fertile, sporebærende blad, som sitter i midten. Disse blir raskt brune, men de blir stående som dekorativ vinterpryd. På steder hvor planten trives, danner den tette bestand.

Vekstkrav og klimasone

Strutsevinge er lett å dyrke og den vokser best i humusrik, næringsrik og jevnt fuktig jord på skyggefulle steder. Men den vokser også godt i sol. Planten bør få stå i ro på vokseplassen uten omplanting. På værharde steder bør vokseplassen skjermes noe mot vind. Fjern gamle blad om våren, før planten begynner å vokse.

Bregnen tilrås plantet til klimasone: H7-8.

Bruksområder

Strutsevinge egner seg godt til planting ved vann eller andre fuktige steder, enten alene eller sammen med andre planter med samme krav.

Allergi- og giftfare

Rapporter om helseproblemer forårsaket av strutsevinge ved dyrking, er ikke kjent.

Formering

Strutsevinge formeres om våren med deling eller med fradeling av utløpere.

Geografisk egnethet:
Strutesvinge er viltvoksende i Europa til Asia. Også i Norge.
Herdighet:
Høydekategori:
Høy bregne (over 50 cm)
Synonymer:
Synonyme navn er Onoclea struthiopteris, Osmunda struthiopteris og Pteretis struthiopteris. lektsnavnet Matteuccia er til ære for C. Matteuucia (1800-1868), en italiensk fysiker. Artsnavnet struthiopteris, er av gresk strutheios, «av en struts» og pteris, bregne. I Sverige heter planten strutbräcken og i England er et vanlig navn ostrich feather fern.
Geografisk opprinnelse:
Strutesvinge er viltvoksende i Europa til Asia. Også i Norge.
Forskrift om fremmede organismer:

Ofte stilte "grønne" spørsmål

Få svar på spørsmål om planter, planteskoler og planteproduksjon i Norge.