Malus ‘Dolgo’ E

Spesielle kvaliteter:

Kultivaren danner små trær med rik blomstring med hvite, duftende blomster om våren, friskgrønt bladverk, gul høstfarge og plommestore, spiselige, røde frukter i september.

Botanisk beskrivelse:

Epleslekta (Malus) tilhører rosefamilien (Rosaceae) under familie Maloideae og omfatter om lag 35 arter av trær og er på den nordlige halvkule; i Europa, Asia og Nord-Amerika. En del botanikere oppfatter Malaceae (syn. Pomaceae) – kjernefruktfamilien som en egen familie. Innen Malus finnes arter med form som nyttes til skjerming eller pryd, samt et stort spekter av kultivarer av trær som nyttes til pryd eller til fruktdyrking. Kultivaren blir en eller et 4-5 m høyt tre. Unge trær har kraftig, opprett vekst, men etter hvert blir tilveksten mindre, og krona blir bred og avrundet. Stammebarken er mørkbrun.

Greinsystemet er bygd opp av korte og lange skudd. Langskudd ender i en knopp, mens kortskudd kan ende i en blomsterstand. Bladanleggene ligger sammenrullet i vinterknoppen. Årsskuddet er først dunhåret, men blir raskt snaut. Bladene sitter skruestilt og er tannet. De er 7-10 cm lange, eggformet og med markert spiss. Bladene er glinsende, beholder en frisk grønnfarge gjennom vekstsesongen og får gul høstfarge.

Blomstringen kommer fra midten til slutten av mai, og blomstringsperioden er heller kort. Rik blomstring forekommer ofte bare hvert annet år. Blomstene sitter enkeltvis og er hvite og duftende. Blomsterknoppene er rosa. Hver blomst er 3-4 cm bred og har fem kronblader, 20 pollenblader, vanligvis med gule pollenknapper som åpner seg utover, og fem fruktblader med grifler som er sammenvokst ved grunnen. Bæreplene er opptil 3 cm lange, eggformet og sitter på et skaft. De er dekorativt røde og blir mørkrøde ved modning. Fruktkjøttet er gult og har en frisk, syrlig smak. Fruktene kan nyttes til matlaging.

Naturlig utbredelse:

Kultivaren er trolig en utvalgt hybrid med ukjent opphav og har ingen naturlig utbredelse. M. baccata er svært variabel, har stor geografisk utbredelse og finnes i Sibir øst til Korea og gjennom Kina til Himalaya.

Vokseplass:

Prydeple bør plantes på solrike, godt drenerte steder. Der kan krona få god utvikling, og blomstring og fruktsetting blir rik. På svært næringsrik jord vil trærne kunne produsere vegetative skudd på bekostning av blomstring og fruktsetting.

Bruksområde:

Kultivarer av prydeple brukes som små trær i privathager og i offentlige parker der det ikke er plass til trær med særlig omfangsrik krone.

Vinterherdighet og klimatilpassing:

Malus har generelt stabil vinterdvale og sein knoppbryting om våren. Plantene er dermed lite utsatt for vårfrostskader. Som regel avslutter veksten tilstrekkelig tidlig til at avmodning og innvintring blir fullført i tide. Prydeple regnes generelt som vinterherdig til sone 5, men denne kultivaren er ekstra vinterherdig og regnes som fullt herdig til sone 6.

Skjøtsel:

Åpne greinvinkler bør framelskes, også hos trær som først og fremst er til pryd. Trær av prydeple blir såpass små at det sjelden er behov for beskjæring for å redusere kronestørrelsen, men krona bør tynnes dersom den blir svært tett.

Sykdommer og skadedyr:

Kultivaren er sterk mot angrep av epleskurvsoppen (Venturia inaeqalis).

Opprinnelse:

Til gruppa «prydepler» hører en rekke kultivarer som blir ført til ulike artshybrider. Slektskapsforholdene er kompliserte, men ‘Dolgo’ har mange fellestrekk med arten M. baccata – bæreple og kan være et utvalg av denne variable arten, eller en hybrid med M. prunifolia, som har større frukter. Kultivaren stammer fra russisk frø og ble foredlet fram av Niels E. Hansen i South Dakota, USA i 1897.

Formerings- og produksjonsmåte:

Kultivarer av prydeple blir som oftest formert ved okulasjon eller kvistpoding, men mikroformering og urteaktige eller halvmodne stiklinger kan nyttes dersom morplantene er i god vekst. Trærne omsettes vanligvis som karplanter.

Innspill til vurdering av potensial for spredning: Hybridisering mellom ulike arter og kultivarer innen Malus er vanlig. Fugler som spiser fruktene bidrar til å spre frøene, som har god spireevne etter en vinters kjøling i fuktig tilstand.

Andre forhold av betydning for bruk:

Prydeple er utsatt for jordtrøtthet dersom trærne blir plantet i jord der det nylig har stått andre representanter for slekta Malus.