Luzula nivea

Sølvfrytle (Snøfrytle)
Plantebeskrivelse

Flerårig, alltidgrønt, tuedannende prydgras som sprer seg med jordstengler, og som danner  30 cm Høyt gress tuer med lange, blågrønne blad med sølvhårete kanter, og 60 cm Høyt gress aks med sølvhvite blomster i skjermlignende kvaster, i juni-juli. På sensommeren får blomstene en grålig fargetone. Frukta er en kapsel.

Vekstkrav og klimasone

Sølvfrytle trives best i fuktig, porøs, humusrik leirjord, i halvskygge. Planten kan stå lenge på samme plass uten omplanting så lenge den er vakker.

Graset tilrås plantet til klimasone H5.

Bruksområder

Sølvfrytle plantes i rabatter og blant busker og trær i naturlike plantinger. Graset benyttes også som snittblomster i buketter med friske blomster.

Allergifare

Sølvfrytle avgir graspollen som kan forårsake pollenallergi hos allergikere.

Formering

Sølvfrytle formeres med deling eller med frø. Planten selvsår seg lett.

Geografisk egnethet:
Sølvfrytle er viltvoksende i Sør- og Mellom-Europa.
Plantefamilie:
Herdighet:
Høydekategori:
Middels gress (50–100 cm)
Frukter eller bær:
Synonymer:
Et synonymt navn er Juncus niveus, og et tidligere navn er snøfrytle. Slektsnavnet Luzula er trolig etter latin lucere, lyse, glinse, som kan sikte til blomstene og frøene. Artsnavnet nivea betyr snøhvit. I Sverige heter planten silverfrytle og i England brukes navnet snowy woodrush.
Geografisk opprinnelse:
Sølvfrytle er viltvoksende i Sør- og Mellom-Europa.
Forskrift om fremmede organismer:

Ofte stilte "grønne" spørsmål

Få svar på spørsmål om planter, planteskoler og planteproduksjon i Norge.