Spesielle kvaliteter:
Norsk utvalg av det viktige edelløvtreslaget fra den velkjente bøkeskogen ved Larvik.
Botanisk beskrivelse:
Bøkeslekta (Fagus) tilhører bøkefamilien (Fagaceae) og omfatter 10 arter av sambo, løvfellende trær i den nordlige tempererte sonen. Trærne kan bli svært høye og har rund, vid krone og glatt, grå stamme- og greinbark. I skogsbestand får trærne lang, rett stamme og slank krone.
Fagus sylvatica L. blir et opptil 40-50 m høyt, bredkronet tre. Ungdomsfasen, tiden fra spiring til trærne er i stand til å blomstre og sette frø, varer i 20-40 år avhengig av genotype og vokseforhold. Trærne kan bli opptil 300-400 år gamle. Her i landet blir bøketrær (5-25 m høye.
Stammebarken er glatt og grå, og veden er hard. Trærne setter enkelte lange, tynne skudd og mange kortere skudd. Skuddene er filthåret først i sesongen og blir deretter snaue og brune. Knopper og blader sitter spredt og toradet. Sideskuddene utvikler seg dermed ofte i ett plan, og greinstrukturen blir nokså flat. Vinterknoppene er smale og spisse med mange knoppskjell i fire lengderekker. De er tett besatt med silkehår. Endeknopp finnes. Bladene er 5-11 cm lange, elliptiske, med blank overside og bølget, svært fintannet eller nærmest hel bladrand. De er først lysgrønne, siden mørkegrønne, og høstfargen er karakteristisk gyllen til rødbrun. Bladene blir hengende på unge trær og de nederste (juvenile) delene av eldre trær utovervinteren.
Blomstringen kommer etter løvsprett. Middeldato for begynnende blomstring i Ås er 25. mai (5.5.-9.6.), mens løvsprett er om lag ti dager tidligere. Hannblomstene sitter i nedre del av trærne i langskaftete, hengende hoder som danner en dusk. Hunnblomstene sitter to-tre sammen på opptil 2,5 cm lange skaft. Fruktknuten har tre rom. Rundt nøttene er det et pigget frøhus som åpner seg i fire deler ved modning. I hvert frøhus sitter som oftest to, sjelden tre trekantete, brune og blanke nøtter som er 1,5-2 cm lange. Fruktene inneholder mye fett og giftstoffet fagin.
Naturlig utbredelse:
Bøk finnes viltvoksende i Europa og Kaukasus. Det er en oseanisk art som trives med relativt høy luftfuktighet og ikke for stor temperaturvariasjon gjennom året. Arten utgjør en del av edelløvskogen og finnes viltvoksende i kyststrøk hos oss, først og fremst i Vestfold, men ellers spredt langs kysten til Bergen. Arten er naturalisert i et atskillig større område, i hvert fall til Trøndelag. Bøk innvandret til Norge for mer enn 2000 år siden. Under innvandringen i nordområdene i Europa måtte arten konkurrere med eik. Bøk kan fortrenge eik ved å skygge den ut, dersom betingelsene ellers er gunstige. For øvrig trives også bøk best under gode lysforhold. Bøk hadde sin hittil største utbredelse for om lag 1000 år siden. Kjøligere klima, konkurranse med gran, samt menneskelig aktivitet har redusert utbredelsesområdet.
Vokseplass:
Vanligvis finnes bøk i friskt fuktig løv- eller granskog med dyp, næringsrik jord. Arten tåler både høye og lave pH-verdier i jorda, men den er lite salttolerant, og tåler dårlig eksponering for saltholdig sjøluft og veisalt. Ellers skal arten være nokså tolerant i byluft. Bøk er særlig følsom for høy grunnvannstand og dårlig drenering. Komprimering og oppfylling av jord rundt stammen og overrotsystemet kan redusere vitaliteten eller i verste fall drepe trærne.
Bruksområde:
Bøk er ikke særlig godt egnet som bytre. Voksesteder langs vei blir gjerne for tørre, og bøk er lite tolerant mot salt i jorda. Bøketrær med sine høye trekroner hører hjemme i parklandskap, men bøk kan også egne seg som tuntre. Arten har i lang tid vært nyttet som parktre og fikk en viktig plass i landskapshagene. Her i landet var dette særlig tilfelle i områder der plantene kunne hentes inn fra naturen. Fra 1700-tallet er bøk blitt nyttet til hekker og andre klipte former. Arten tåler imidlertid bare begrenset og regelmessig beskjæring, ingen kraftig fornyingsbeskjæring, og til hekk ble småbladlind etter hvert foretrukket framfor bøk.
Tette bestand av bøk slipper svært lite lys igjennom til under vegetasjonen. høye bøketrær har hjerterot, det vil si at de største røttene går nokså dypt og ut til siden. Men nær overflaten finnes et nettverk av finere røtter som er avhengig av god tilgang på luft og vann. Rotsystemet er følsomt for komprimering, stående vann og oppfylling under krona. Bøketrær er svært følsomme for dyp planting.
Vinterherdighet og klimatilpassing:
Bøk er plantet og greier seg godt til sone 4 i innlandet og til lune steder langs Nordlandskysten i sone 5.
Skjøtsel:
Arten tåler godt tilbakeskjæring av de siste årstilvekstene og egner seg derfor til klipte hekker og andre klipte former. Ved slik klipping blir plantene holdt juvenile, slik at de beholder mange visne blader gjennom vinteren. Derimot bryter bøk dårlig etter skjæring av større greiner, og trærne tåler ikke flytting etter at de har fått en viss størrelse.
Sykdommer og skadedyr:
I motsetning til eik er bøk vert for ganske få insekter og andre småkryp. Kraftige angrep av bøkebladlus (Phyllopsis fagisuga) – en «ull-lus» – kan redusere tilveksten hos unge planter og kan se skjemmende ut på det mørke bladverket i hekker og på parktrær. I nyere tid er det oppdaget angrep av Phytophthora på bøk flere steder her i landet, også i bøkeskogen i Larvik. Symptomene er blant annet blødende sår og etter hvert tjærefargede flekker på stammen, og angrep kan føre til at trærne dør. Smitten kan spres med vann, infisert jord og ferdsel. Man bør unngå å kaste hageavfall i skogen, ikke benytte flis fra syke trær, unngå å flytte jord, og drenere fuktige voksesteder.
Opprinnelse:
Frøkilden Bokemoa ligger i Bokemoa landskapsvernområde i Sandefjord kommune.
Formerings- og produksjonsmåte:
Bøk blir formert med frø. Ettersom trærne ikke produserer frø hvert år og frøene lagrer dårlig, er det utviklet egne rutiner med kontrollert uttørking for å oppbevare frø overflere år. Bare ungplanter av bøk tåler å omsettes barrot. Bøketrær blir derfor produsert i konteinere med luftbeskjæring av røttene, eller på friland og omsatt som klumpplanter.
Innspill til vurdering av potensial for spredning:
Arten finnes viltvoksende. Det hevdes av botanikere at arten ennå ikke har nådd sin største naturlige utbredelse her i landet. Eventuell frøspredning og etablering fra grøntanlegg utenfor det viltvoksende området kan derfor anses som å komme naturlig utbredelse noe i forkjøpet.
Andre forhold av betydning for bruk:
Bøk er et svært viktig tømmertre i Danmark og mange andre land. Det er også danskenes nasjonaltre. Bøkenøtter spilte i Middelalderen en viktig rolle som menneskeføde og til svinefôr. Grisene ble sluppet ut i bøkeskogen om høsten. Her lette de selv fram bøkefrø mellom visne blader på bakken. Svinekjøttet skal ha blitt spesielt mykt og får en søtlig smak etter slik fôring. Til menneskeføde ble nøttekjernene malt til mel, til tross for innholdet av det svake giftstoffet fagin. Under 2. verdenskrig ble nøttene brent og nyttet som kaffeerstatning. Veden er hard og har vært nyttet til redskaper, innredning og møbler. Under 1. verdenskrig ble sevjen fra bøk nyttet som utgangspunkt for å framstille bakelitt, forløperen for moderne plaststoffer. Bøk har lysgrønt bladverk om våren. Kvister med slikt bladverk blir gjerne tatt inn til dekorasjonsformål.
Postboks 4014 Ullevål Stadion
0806 Oslo
