Spesielle kvaliteter:
Kultivaren er en krypende eller klengende klatreplante med vakkert bladverk og nokså store, limegule, svakt duftende, klokkeformete blomster utoversommeren.
Tilhørighet:
Atragene-klematis (tidl. C. chiisanensis Nakai). Kultivarer som tidligere ble ført til C. chiisanensis og nærstående arter, blir nå samlet i gruppen Atragene-klematis. Dette er utvalg av og hybrider med arter innen seksjonen Atragene (L.) Torr. & Gray, i første rekke C. alpina. C. chiisanensis, C. fauriei, C. koreana, C. macropetala, C. ochotensis, C. sibirica og C. turkestanica.
Botanisk beskrivelse:
Klematisslekta (Clematis) hører til soleiefamilien (Ranunculaceae). Slekta består av mer enn 200 arter av løvfellende eller alltidgrønne, klatrende treaktige planter, halver og opprettvoksende stauder. Artene er plassert i 19 seksjoner. Hos de treaktige artene er den flerårige kvisten furet og stjerneformet i tverrsnitt, ofte med avflaknende ytterbark. Knopper og blader sitter motstilt.
Kultivaren føres til arten pagodeklematis (C. chiisanensis) som kan bli 4-5 m høy, men som i naturen ofte opptrer mer som krypende og klengende enn som klatreplante. Kultivaren blir vanligvis ikke høyere enn 3-4 m. Arten har mørkfiolette stengler med ribber. Eldre greiner er mørkt fiolettbrune. Knoppsprett kommer om lag én uke seinere enn hos C. alpina. De friskgrønne bladene er opptil 15 cm lange og trekoplet med svært varierende utformede småblader, men fliker og tenner er avrundet. De mørkfiolette bladskaftene krøller seg omkring stengler, strå eller oppbindingstråder. Om høsten faller småbladene av, mens bladskaftet sitter varig festet til stengelen og bidrar til å holde plantene oppreist. Bladene får høstfarge i gule nyanser.
Blomstene sitter enkeltvis og nikkende på 8-10 cm lange, mørkfiolette skaft. Hver blomst har fire 4-5 cm lange og 10-18 mm brede, noe kjøttfulle, limegule ytre blomsterblader (tepaler). De har tettsittende, purpurrøde til fiolette prikker på utsiden. Tepalene er svakt tilbakebøyd og peker framover, slik at blomstene får klokkeform. Innvendig er tepalene tett behåret. Innenfor tepalene finnes mange omdannete pollenblader (staminoider) som er om lag 2 cm lange og 2-3 mm brede, avrundete eller tilspisset og nærmest snaue. Staminoidene har samme limegule farge som petalene. Blomstene dufter behagelig. Blomstringen kommer litt utpå sommeren og varer lenger enn hos C. alpina. Det kommer gjerne også en gjenblomstring utoverhøsten. Fruktene har 3-3,5 cm lange, hårete grifler – en hjelp når frøene skal spres i løpet av seinhøst og vinter. Frukthodene er noe grovere enn hos C. alpina, men svært dekorative. De ser ut som hårete, sølvgrå dusker.
Naturlig utbredelse:
Pagodeklematis finnes viltvoksende i fjellområder i Korea, særlig på Cheju-øya (Cheju-do / Jeju Island).
Vokseplass:
Kultivaren stiller små krav til jordbunnsforholdene. Klematis kan plantes både i sur og alkalisk jord. Plantene kan også trives bra på tung leirjord, men de tåler ikke dårlig drenerte forhold. De kan vokse godt på skyggefulle steder, men blomstringen blir rikest under gode lysforhold, selv om blomstringsperioden da kan bli kortere. Når klematis blir plantet inntil en vegg, må man sørge for at rotsystemet kommer utenfor det området som tørker raskt opp, ellers må man vanne daglig inntil plantene er godt etablert. I motsetning til mange andre klematis skal arter og kultivarer i denne gruppen plantes med rothalsen i jordoverflaten. I naturen vokser klematis på steder der rotsystemet og mange av stenglene er skygget.
Bruksområde:
Klematis ‘Love Child’ er ingen god klatrer og kan opptre krypende eller klengende. Bladskaftet slynger seg likevel omkring tråder, stengler og greiner. Dersom plantene ikke har noe å klenge seg til, må stenglene hjelpes i vei. Plantene nyttes særlig ved vegg, pergola eller spalier, eller de kan henge ut overen støttemur, men de kan også plantes ved fjellskråninger og nær er eller trær med åpen krone. Der kan stenglene slynge seg fritt i greinsystemet. I mindre er blir klatreplantene raskt for dominerende, og i verste fall skygger de ut planten de klatrer på. Kultivaren kan også være aktuell som markdekker, men det forutsetter effektive, forebyggende tiltak mot ugras.
Vinterherdighet og klimatilpassing:
Kultivaren rer herdig til sone 4.
Skjøtsel:
Kultivaren trenger bare å bli skåret tilbake dersom veksten tar overhånd. Da kan plantene skjæres kraftig tilbake rett etter blomstring i juni. De vil i så fall kunne blomstre noe mot slutten av vekstsesongen.
Sykdommer og skadedyr:
Klematis i denne gruppen er lite utsatt for sykdom, men soppsykdommen klematisvisnesyke (Ascochyta clematidina syn. Phoma clematidina) kan angripe stengler og blader ved basis av planten. Det utvikler seg en gråaktig råte som gjør at skuddene ovenfor angrepspunktet visner. Bladene blir hengende på plantene og blir helt svarte. Unge planter kan bli så sterkt angrepet at de dør. I en periode var importert klematis beryktet for nematoder på rotsystemet. Eventuell nematodeinfisert jord må skiftes ut før man planter klematis på nytt. Klematis kan også få mindre angrep av bladlus, og snegler kan ete på bladverket. Enkelte år kan småbladet klematis få kraftige angrep av klematisbladveps (Rhadinoceraea ventralis). Bladvepsen svermer om våren, og hunnvepsen legger egg på unge blader. Larvene er grådige og kan snaugnage hele eller deler av bladverket i løpet av få dager før de forpupper seg i jorda under plantene. Denne bladvepsarten har normalt bare én generasjon pr. år hos oss.
Opprinnelse:
Kultivaren er et utvalg utført av Tomas Lagerström ved SLU Ultuna i et innsamlet materiale fra Halla-fjellet (Halla-san) i Korea. Lagerström var svensk representant på Nordisk Arboretutvalgs ekspedisjon til Sør-Korea i september 1976. Kultivaren kom med i det norske E-sortimentet i 2011.
Formerings- og produksjonsmåte:
Klematis blir formert med korte sommerstiklinger og produseres utelukkende som konteinerplanter.
Dicks vei 12
1366 Lysaker
