Foto Plantinor / Britt Olsen

Briza media

Hjertegras (villE®)
Plantebeskrivelse

Flerårig gras, som vokser i 30 cm Høyt gress løse tuer og 60 cm Høyt gress aks. Smale, opprette grønne blad. Akset er en stor, åpen og luftig topp med mange små, trekantede, hengende, hjerteformete småaks, som sitter på tynne stilker. Frøhodene, som ligner humlebol, beveger seg lett i vind på de spinkle stilkene. Aksene dannes i juni-juli. Frukta er ei nøtt.

Vekstkrav og klimasone

Hjertegras trives best i veldrenert, kalkrik, tørr eller fuktig jord, helst på en solrik plass.

Graset tilrås plantet til klimasone H7.

Bruksområder

Hjertegras egner seg godt i naturaliserte enger, som grupper i rabatter og til villflor. Brukes også til snitt og som tørket i blomsterdekorasjoner.

Allergifare

Dyrking av Briza skaper ingen helseproblemer for allergikere.

Formering

Hjertegras kan formeres med frø som såes direkte på voksestedet i begynnelsen av mai, og som tynnes til 15-20 cm senere.

Sortiment:
Geografisk egnethet:
Hjertegras vokser vilt både i Europa, Lilleasia og Sibir. Viltvoksende i Norge på kalkrike enger, oftest langs kysten, nord til Trøndelag og et par steder i Nordland.
Plantefamilie:
Herdighet:
Egenskaper:
Norsk naturplante
Høydekategori:
Middels gress (50–100 cm)
Frukter eller bær:
Vekstform:
Synonymer:
Synonyme navn er vanlig hjertegras, villhjertegras og bevregras. Slektsnavnet Briza kommer fra det greske navnet på et matkorn, muligens rug. Navnet ble brukt av Linne, alt i 1753. Navnet betyr å sove, gjøre tung. Artsnavnet media betyr mellomstor. I Sverige heter planten darrgräs og i England heter planten blant annet common quaking grass.
Geografisk opprinnelse:
Hjertegras vokser vilt både i Europa, Lilleasia og Sibir. Viltvoksende i Norge på kalkrike enger, oftest langs kysten, nord til Trøndelag og et par steder i Nordland.
Forskrift om fremmede organismer:

Ofte stilte "grønne" spørsmål

Få svar på spørsmål om planter, planteskoler og planteproduksjon i Norge.