Aralia elata

5-8 m høyt, løvfellende, flerstammet Små trær/høye busker med en vaseformet, litt åpen krone, tykke stammer og skudd med kraftige, skarpe barktorner, som vokser opp fra de underjordiske røttene. Knoppene bryter seint om våren.

Skruestilte, først bronsefargede og siden grønne, dobbelt- eller tredobbeltfinnete, 40-80 cm lange blad, med torner på hovednerven og bladskaftet. Bladet består av 5-9 småblad som er tynne, 5-12 cm lange, eggformete til elliptiske og uregelmessig grovtannete. Bladene sitter i endestilte rosetter. Øreblader mangler. Seint på høsten får bladene høstfarger i gult eller rødt.

Små, kremhvite, femtallsblomster som sitter i endestilte, sammensatte, luftige, 50-60 cm lange topper. Blomstringa tar til sist i august og varer i tre uker.

Små, purpursvarte, kantete bærfrukter med fem tilbakebøyde griffelrester. Hver frukt inneholder to til fem sammentrykte frø med hardt frøskall.

Vekstkrav og klimasone

Tornaralia vokser godt på de fleste jordtyper som er godt drenert, på en lun, varm, solrik og vindskjermet vokseplass.

Aralia elata tilrås plantet til klimasone H4.

Bruksområder

Tornaralia er et vakkert og litt eksotisk frittstående tre, som plantes i atriumhager, parker og i plantegrupper. Treet tåler sjøsprøyt og hos oss er den mest plantet i kyststrøk. Treet trives også i byluft.

Allergi- og giftfare

Selv om det i utlandet oppgis at berøring med planten kan gi hudplager, så er det ingen rapporter om skadevirkninger ved dyrking her i landet. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Aralia tåler beskjæring, men en regelmessig beskjæring er ikke nødvendig. Skadde og syke greiner må fjernes. Men planten danner lett rotskudd etter beskjæring.

Formering

Arten blir formert med frø. Dersom en bare skal lage noen få planter, kan en dele fra rotskudd eller bruke rotbiter som stiklinger. Kultivarer med brokete blader blir vanligvis podet på en grunnstamme av samme art.