30-50 cm høyt, flerårig, finbladet, tuedannende gras, med korte, tynne, flate, litt rue, spisse blad som smalner jevnt mot spissen. Blada er sammenrullet i slira og har ei kort (ca.1 mm) og tverr slirehinne. Enblomstrete småaks i en eggformet, rødbrun topp i juli. Smale, spisse ytteragner, og tynne inneragner som er uten snerp. Planten har ikke overjordiske utløpere, men den kan ha korte, underjordiske utløpere.
Vekstkrav og klimasone
Engkvein er et nøysomt gras som vokser på all slags næringsfattig jord, men graset trives dårligst på humusfri leire og sand. Planten trives aller best i jordarter med god fuktighet. Den har små krav til pH (5,5-7). Middels gress rask etablering. Skyggetoleransen er Middels gress god.
Engkvein tilrås plantet til klimasone H4-7, alt etter sort.
Bruk
Siden engkvein er lite slitasjesterk og den har små næringskrav, bør den ikke brukes på fotballbaner. Men den er velegnet for prydplener, fairwayområder på golfbaner og ekstensive grasareal som vegskråninger, grasbakker og naturområder.
I prydplener og fairwayområder på golfbaner brukes den i blanding med rødsvingel og engrapp. I veiskråninger og grasbakker bør den såes sammen med rødsvingel, sauesvingel og stivsvingel.
Arten tåler klipping på 5 til 8 mm. Filt (thatch) kan bli et problem dersom arten ikke vertikalskjæres og sanddresses. Engkvein gir Middels gress rask etablering. Skuddtettheten er Middels gress, dvs. 3-5 skudd / cm2. Siden engkvein er mottakelig for en rekke overvintrings- og bladflekksjukdommer, bør den ikke såes alene (monokultur).
Allergifare
Graset danner pollen, og graspollen er en såkalt «versting» for pollenallergikere.
Frøsåing
Frøet spirer normalt i løpet av 10 – 14 dager, men etableringsprosenten er ofte lav, kun 10-15 %, på grunn av svært små frø (12-15 mill. frø pr. kg frø). Anbefalt såmengde i reinbestand er 0,3 til 0,5 kg pr. 100m2. Tusenfrøvekta er om lag 0,09 gram.
