Mange planter som selges og plantes i Norge er importerte, det vil si at de er fraktet til Norge fra et annet land. Men det betyr ikke nødvendigvis at de er fremmede arter. Import gjelder både norske arter og arter som hører naturlig hjemme i norsk flora. Eksempelvis importeres den norske villflorastauden Geranium sanguineum i stor skala, til tross for at dette er en naturlig del av norsk flora.
Import er altså et spørsmål om opprinnelsesland for plantematerialet, det sier ikke noe om hvorvidt arten i seg selv er hjemmehørende i Norge. Å forstå forskjellen er avgjørende for å kunne diskutere bærekraft og naturvern på en faglig ryddig måte.
Samtidig er det viktig å understreke at import av planter innebærer en reell risiko. Forskning fra blant annet Miljødirektoratet og NINA viser at det ofte følger med blindpassasjerer i jorden og på plantene, både skadelige insekter, ugrasfrø og patogener (sykdomsfremkallende mikroorganismer som bakterier, virus, sopp og parasitter). Flere av disse kan ikke oppdages ved visuell kontroll, og noen har allerede begynt å etablere seg i norsk natur. Ved å produsere plantene i Norge reduseres denne risikoen betydelig og vi får bedre oversikt, bedre plantehelse og større trygghet for både nærmiljø, matproduksjon og naturmangfold.
En fremmed art er ifølge Artsdatabanken en art som på et tidspunkt etter år 1800 er innført til Norge ved menneskelig hjelp og som ikke hører naturlig hjemme i norsk natur.
Noen fremmede arter har vist seg å være skadelige, ved at de eksempelvis sprer seg ukontrollert og utkonkurrerer stedegne arter. Disse kalles invasive fremmede arter. Men de fleste fremmede arter brukt i norske hage- og grøntanlegg er ikke invasive, og utgjør ingen trussel for naturmangfoldet. De er utvalgt fordi de er vakre, robuste, sykdomsresistente og tilpasset et nordisk klima.
Vi kan ikke basere hele det grønne Norge på kun stedegne frøkilder og herkomster. Én årsak er at det finnes begrenset tilgang på dokumentert, tilpasset plantemateriale fra norske populasjoner. Mange norske frøkilder er ikke tilgjengelige i praksis.
I tillegg stilles det i dag store krav til planter i «det bygde landskapet», altså områder som er menneskeskapt eller påvirket, som hager, parker, veianlegg, boligområder og byrom – i motsetning til «urørt natur». Disse plantene skal tåle varme og tørke, samtidig som de skal binde karbon, redusere varme og overvann, og bidra til estetikk og trivsel. Mange fremmede arter er rett og slett langt bedre rustet for dette, enn våre stedegne arter.
Samtidig må vi også forholde oss til virkeligheten i markedet: Markedet etterspør et bredt utvalg planter, inkludert arter og sorter som ikke finnes naturlig i Norge eller er vanskelig tilgjengelige fra norske produsenter. Dersom de norske planteskolene produserer disse, vil hagesentre og grøntanleggsaktører måtte importere dem fra utlandet, ofte uten samme kontroll med plantehelse, tilpasning eller artsvalg.
Det er derfor mer bærekraftig og trygt at norske planteskoler produserer et utvalg fremmede arter i Norge, enn at disse importeres. Da sikrer vi ikke bare bedre kvalitet og tilpasning til norske forhold, men vi reduserer også transportbehov, karbonavtrykk og, ikke minst, risikoen for å innføre uønskede blindpassasjerer.
Norske planteskoler produserer både arter som er hjemmehørende i Norge, og utvalgte fremmede arter som egner seg godt i våre klima og vekstforhold. Dette skjer under kontrollerte forhold, og med stor vekt på kvalitet, miljø og bærekraft.
Gjennom merkeordninger som E-plante® og villE® kan kundene være trygge på at plantene er testet, dokumentert og tilpasset norske forhold, uansett om de er norske av opprinnelse, eller innførte arter som brukes etter dokumentert risikovurdering og klar formålsforståelse.
Planteskolene samarbeider med forskningsmiljøer og nasjonale faginstanser for å sikre at plantematerialet som produseres er best mulig tilpasset norske forhold, og ikke utgjør risiko for norsk natur.
Fremmede arter trengs, men de må produseres i Norge, under kontrollerte forhold i erfarne planteskoler. Når robuste, ikke-invasive fremmede arter dyrkes i norske planteskoler, får vi planter som:
er bedre tilpasset norske forhold
har kort transportvei
kommer med kjent opprinnelse og dokumentert kvalitet
Det er faglig, praktisk og miljømessig mer bærekraftig enn å importere planter med ukjent bakgrunn, høy plantehelserisiko og begrenset klimatilpasning.
Det handler ikke om et «enten – eller». Det handler om et «både – og»:
✔️ Både norsk naturarv og klimarobuste fremmede arter
✔️ Både artsrikdom og funksjon i et endret klima
✔️ Både kontrollert, norsk produksjon og langsiktige, bevisste valg
🌱 Et grønt Norge trenger både estetikk og økologi -og produksjon som tar ansvar for begge deler
Referanser:
Artsdatabanken.no (Risikovurderinger for fremmede arter)
NIBIOs oversikt over plantegenetiske ressurser
Miljødirektoratet (2019):
https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2019/juni-2019/fremmede-arter–spredningsveien-import-av-planteprodukter/
NINA Rapport 915 (2012):
https://www.nina.no/archive/nina/pppbasepdf/rapport/2012/915.pdf
NIBIO Rapport 146/2020: Egenskaper hos utvalgte bytrær
https://nibio.no/publikasjoner/nibio-rapport-2020-6-146
TDAG, Trees and Design Action Group (2019): Tree Species Selection for Green Infrastructure -A Guide for Specifiers. D. Hirons & A. Sjöman. Trees and Design Action Group, London. ISBN: 978-0-9933833-2-5
Legg inn som ligger i samme tag eller kategori
Det finnes utallige planter å velge på, fra norske planteskoler. Bruk vårt planleggingsverktøy for å gjøre de beste plantevalg for ditt prosjekt.
