20–40 høyt alltidgrønt nåletre med hurtig vekst og smal kjegleformet krone Treet har en gjennomgående stamme som ender i et opprett, stivt toppskudd. Stammen har en brun, sterkt trevlet bark. Glinsende grønne, skjellforma, motstående blad med hvitflekket underside. De tettstilte, flatebladene berører ikke hverandre. Kantbladene berører hverandre med sammenstøtende innersider. Flatebladene har en bred, utydelig oljekjertel på oversida, noe som gir planten en karakteristisk lukt. Baret får en svak bronsefarge om vinteren. Eggformete kongler, 1-2 cm lange, noe åpne med tynne skjell. Frøene har vinger.
Vekstkrav og klimasone
Tuja er nøysomme planter som trives i nesten all slags jord som er noe sur, drenert og har evne til å holde jevn fuktighet. Tuja utvikles best på en lys vokseplass. Treet vokser også godt på en skyggefull vokseplass.
Treet tilrås plantet til klimasone H4 i innlandet og H5 ved kysten.
Bruksområder
Thuja plicata blir så høy at den er mest interessant i parker, skogholt og større hager i grupper eller som frittstående. Planteavstand i gruppe: 2-5 m. Planten har et lysende grønt bar i et pent mønster, noe som gjør den egnet til kransebinding og snittgrønt. I Norge finnes den over 30 m høy på Vestlandet. Hos oss er den mest dyrket på Vestlandet, hvor den også er forvillet.
Allergifare
Thuja forårsaker ingen allergier. Men plantesaften er giftig og kan virke irriterende på hud og slimhinner. Men risikoen for skader ved vår bruk at tuja i grøntanlegg er mikroskopisk. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Thuja tåler godt beskjæring, men trengs sjelden. Beskjæringen begrenser seg til å klippe vekk enkelte skudd og forme enkelte planter på forsommeren om det er ønskelig.
Formering
Thuja plicata formeres med frø, som må stratifiseres før såing. Sorter formeres vegetativt med skuddstiklinger (mest basisstiklinger).
,
Dicks vei 12
1366 Lysaker
