Thuja occidentalis ‘Smaragd’

Tuja ‘Smaragd’ (Søyletuja)
Plantebeskrivelse

Beskrivelse av arten Thuja occidentalis

12-15 m høyt, eviggrønt, nåletre, ofte med flere stammer, kjegleforma krone, stivt opprett toppskudd og et lite rotsystem. Horisontale eller litt oppoverretta greiner. Stammebarken er brun og sterkt trevlet.

Baret er matt gulgrønt, da nålene er 3-4 mm lange med en gulgrønn overside og en grågrønn underside. Baret får en bronsjefarge om vinteren. Motstående, skjellforma nåler hvor flatebladene berører hverandre og kantbladene er atskilt og har en topp som er tiltrykt flatebladet. Flatebladene har en opphøyd, godt synlig oljekjertel på oversida, noe som gir planten en karakteristisk lukt (ved gnidning). Danskene sier planten lukter eplegrøt med kryddernellik.

Avlange kongler, 0,5-1,5 cm lange, noe åpne med tynne skjell, og som sitter mange samlet. Konglene modner i løpet av en vekstsesong. Frøene har vinger.

Sortsbeskrivelse

Thuja occidentalis ‘Smaragd’ er et 6-8 m høyt, eviggrønt nåletre med en bred, tett søyleform med en tydelig topp. Blankt, glinsende grønt bar både sommer og vinter.

Skjellformete nåler med flateblader og kantblader. Nålene har en opphøyd, godt synlig oljekjertel på oversida, noe som gir planten en karakteristisk lukt ved gnidning. Avlange kongler, 0,5-1,5 cm lange, noe åpne med tynne skjell. Frøene har vinger.

Vekstkrav og klimasone

Tuja er nøysomme planter som trives i nesten all slags jord som er litt sur, drenert og har evne til å holde jevn fuktighet. Tuja utvikles godt både i lys og skygge.

Sorten tilrås plantet til klimasone H5.

Bruksområder

Tuja ‘Smaragd’ brukes både som frittstående eller i grupper av eviggrønne planter. Planteavstand i gruppe: 2-4 m. I tillegg brukes den mye til frie hekker. Sorten har i noen tiår vært den mest populære søyleformen på det europeiske markedet. Tuja bør holdes innenfor bomiljø og grøntanlegg der det fremmedartede preget kommer til sin rett. Den dyrkes både i kyst- og innlandsstrøk i Midt- og Sør-Norge, og greier seg godt på noe skjermete lokaliteter i Nord-Norge.   

Allergifare

Thuja forårsaker ingen allergier. Men plantesaften er giftig og kan virke irriterende på hud og slimhinner. Men risikoen for skader ved vår bruk at tuja i grøntanlegg er mikroskopisk. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Thuja tåler godt beskjæring.

Formering

Tuja formeres vegetativt med skuddstiklinger (mest basisstiklinger).

Geografisk egnethet:
Arten Thuja occidentalis er viltvoksende i den østlige delen av Nord-Amerika, der den blir et 20 m høyt, sentvoksende, tre som kan bli over 400 år. Kultivaren ‘Smaragd’ ble funnet hos Dines T. Poulsen i Danmark og markedsført i 1950.
Bruksområde/ funksjon:
Herdighet:
Høydekategori:
Lave nåletrær (5-10 m)
Synonymer:
Synonyme navn på planten er vanlig tuja ‘Smaragd’, vesttuja ‘Smaragd’ og østamerikansk tuja ‘Smaragd’ og Thuja occidentalis ‘Emerald’ (i engelsktalende land). Slektsnavnet Thuja kommer fra gresk thyia, som er en betegnelse på en duftende harpiks, trolig hentet fra middelhavsplanten Tetraclinis articulata (syn. Thuja articulata). Artsnavnet occidentalis betyr fra occidenten, det vil si Vesten. Sortsnavnet ‘Smaragd’ har dansk opphav. I Sverige brukes navnet tuja, mens noen engelske navn på arten er American Arbovitae, Eastern Arbovitae, Eastern White Cedar, Northern White Cedar og White Cedar.
Geografisk opprinnelse:
Arten Thuja occidentalis er viltvoksende i den østlige delen av Nord-Amerika, der den blir et 20 m høyt, sentvoksende, tre som kan bli over 400 år. Kultivaren ‘Smaragd’ ble funnet hos Dines T. Poulsen i Danmark og markedsført i 1950.
Forskrift om fremmede organismer:

Ofte stilte "grønne" spørsmål

Få svar på spørsmål om planter, planteskoler og planteproduksjon i Norge.