Spesielle kvaliteter:
Rogn er et svært vinterherdig treslag med moderat vekstkraft. Frøkilden gir middels store trær med nokså spisse greinvinkler og slank krone. Hvite blomster, rødlige til oransje frukter og røde til gule høstfarger bidrar til stor prydverdi.
Botanisk beskrivelse:
Asalslekta (Sorbus) tilhører underfamilien Maloideae i rosefamilien (Rosaceae) og omfatter mer enn 100 arter av opptil 20 meter høye, løvfellende trær og busker på den nordlige halvkule. Underslekta Sorbus er kjennetegnet ved at bladene er ulikefinnet. Underslekta blir delt i to serier: Sorbus, som har gulrøde frukter, slik som vår rogn, og Albocarmesinae, som har hvite til rosa og karminrøde frukter. Rogn blir et 5-15 meter høyt tre som i naturen ofte er flerstammet.
Årskvisten er gråbrun med sølvgrå, ofte avflassende overhud. Kvisten er rund med lyse korkporer. Margen er tett, rund og lyst gulbrun. Vinterknoppene har få, taklagte, svartfiolette knoppskjell med lyst grå hår og er ikke klebrige. De sitter tiltrykt, er ofte over 10 mm lange og har dreid spiss. Endeknoppen er som regel større enn sideknoppene. I Ås er middeldato for løvsprett 8. mai, men den kan komme to uker før eller opptil tre uker seinere. Unge skudd blir raskt snaue og gråbrune. Øreblader på kraftige årsskudd er brede, tannet og sitter lenge på. Bladene sitter skruestilt. De er opptil 20 cm lange, med 9-15, opptil 6 cm lange, grovtannete småblader. Endesmåbladet er like stort som de øvrige. Småbladene er lansettformet og har usymmetrisk grunn. Bladoversiden er snau og grålig grønn, mens undersiden ofte er tynt håret. Bladene får høstfarger i guloransje til mørkrødt.
Begynnende blomstring i Ås kommer i perioden 18. mai til 15. juni. Blomstringen varer i 2-3 uker. Blomstene er kremhvite, om lag 1 cm brede og har pollenblader som er om lag dobbelt så lange som kronbladene. De sitter i opptil 15 cm brede, forgreinete halvskjermer. Hver blomst har fem begerblader, fem kronblader, 15-20 pollenblader, 2-5 mer eller mindre sammenvokste fruktblader og 2-5 grifler. Fruktene er 8-10 mm lange, guloransje til røde bærepler. I hvert av de 2-5 frørommene finner vi ett eller to frø. Rogn er én av få Sorbus-arter som ikke setter frø ved apomiksi. Det innebærer at frøformerte planter viser genetisk variasjon. Rogn er kjent for vekselbæring, det vil si stor fruktsetting ett år, men liten eller ingen fruktsetting etterfølgende år.
Naturlig utbredelse:
Arten finnes viltvoksende i Europa til Lilleasia og Sibir. Hos oss blir den gjerne delt i to underarter: S. a. ssp. aucuparia – vanlig rogn er som oftest et tre. Den er vanlig i lavlandet og forekommer i fjellskogen, mens S. a. ssp. glabrata – fjellrogn ofte er en stor busk. Den finnes i fjellskogen, særlig på østsiden av fjellene Sør-Norge, men er ikke særlig vanlig. Mellomformer mellom de to underartene forekommer. Frøkilden hører til vanlig rogn.
Vokseplass:
Hos oss vokser rogn i skog og på innmark i hele landet. Arten finnes ofte på steinrik jord, opp til 1500 m o.h. Den foretrekker lett og godt drenert jord. Rogn er imidlertid tolerant med hensyn til varierende surhetsgrad i jorda, og den er sterk i byluft. Arten er dessuten robust mot vind.
Bruksområde:
Rogn har vært i kultur i lang tid. Trærne er passe store og har en slank krone som får plass både i små hager og som gatetre. Rogn nyttes også på parkeringsplasser og i parker. I områder med hardt vinterklima blir arten også nyttet som hekk, men da bør plantene skjæres årlig helt fra planting.
Vinterherdighet og klimatilpassing:
Som mange andre Sorbus-arter avslutter rogn veksten nokså tidlig på ettersommeren. Den avmodner godt før vinteren og har en stabil knopp- og kambiumhvile som gjør trærne lite utsatt for tidlig vårfrost. Frøkilden er vinterherdig til sone 8.
Skjøtsel:
Alle rogn- og asalarter tåler godt skjæring og kroneforming. Artene er imidlertid nokså næringskrevende, og en bør være påpasselig med nitrogentilførsel. Trær som stagnerer, setter mange blomsterknopper og frukter, og tilsvarende få og korte årsskudd. Slike stagnerte trær vokser dermed lite og kan være vanskelige å få til å vokse optimalt igjen.
Sykdommer og skadedyr:
Alle slekter og arter i underfamilien Maloideae er mottakelige for pærebrann (Erwinia amylowora). Derfor kan vi ikke innføre planter fra land der denne bakteriesykdommen er påvist. Det betyr i praksis at vi må formere og produsere plantene selv her i landet. En rekke sopper og skadedyr kan angripe rogn, men angrepene er sjelden særlig alvorlige. Rognebærmøll foretrekker å legge eggene sine i rognebærkart, men velger eplefruktanlegg når det er liten eller ingen fruktsetting hos rogn. Arten er bare regnet som skadegjører på eple.
Opprinnelse:
I utgangspunktet er frøkilden to trær i et villbestand i Sauherad valgt ut av Gartnerhallens eliteplantestasjon (nå Sagaplant). Ettersom det var påvist noe varierende avkom, er variasjonen redusert ved bare å høste frø av ett av trærne. Frøkilden gir middels store trær med heller spisse greinvinkler og slank krone. Den er vekselbærende, men setter vanligvis noe frukt også i hvileårene. Fruktfargen er dyprød. Det har ikke vært foretatt noen systematisk utprøving av frøkilden, men den har vært markedsført og brukt av planteskolene i mange år. Frøkilden kom med i det norske sortimentet av E-planter i 2001.
Formerings- og produksjonsmåte:
Frøkilden blir formert med frø. Trær for salg blir produsert på friland eller i store potter på en karplanteplass. De bør helst stå i kar som motvirker at røttene sirkler langs potteveggen. For langvarig kultur i underdimensjonerte kar kan resultere i ”rotsnurr”.
Dicks vei 12
1366 Lysaker
