Sorbus ‘Astrid’ E

Spesielle kvaliteter:

Kultivaren gir små trær med kjegleformet krone og svakt hengende sidegreiner. Den har hvite blomster og halvskjerm med bærepler som skifter farge fra brunrødt til oransjegult under modning.

Botanisk beskrivelse:

Asalslekta (Sórbus) tilhører underfamilien Maloídeae i rosefamilien (Rosáceae) og omfatter mer enn 100 arter av opptil 20 meter høye, løvfellende trær og busker på den nordlige halvkule. Underslekta Sórbus er kjennetegnet ved at bladene er ulikefinnet. Krysninger med arter i asal-gruppen har ofte trelappet endesmåblad. Kultivaren blir et 4-5 meter høyt tre som kan være flerstammet.

Årskvisten er rund med lyse, avlange korkporer. Margen er tett, rund og lyst gulbrun. Vinterknoppene har få, taklagte knoppskjell. De sitter tiltrykt, er ofte over 10 mm lange og kan ha dreid spiss. Endeknoppen er som regel større enn sideknoppene. Unge skudd er først grønne med rødlig skjær, men de blir raskt gråbrune og uten behåring. Øreblader kan finnes på kraftige årsskudd. Bladene sitter skruestilt. De er 12-14 cm lange, med ni til 11, opptil 5 cm lange, grovtannete småblader, som ofte er delvis sammenvokst med bladaksen. Endesmåbladet er som oftest trelappet og større enn de øvrige, som er lansettformete og har usymmetrisk grunn. Oversiden av bladene er grønn og uten behåring, mens undersiden er mattgrønn. Bladene får gul høstfarge.

Blomstringen kommer i mai-juni og varer i to til tre uker. Blomstene sitter i opptil 8-12 cm brede, forgreinete halvskjermer. De er hvite, om lag 1 cm brede og har pollenblader som er omtrent like lange som kronbladene. Pollenknappene er røde. Hver blomst har fem begerblader, fem kronblader, 15-20 pollenblader, to til fem mer eller mindre sammenvokste fruktblader og to til fem grifler. Fruktene er 10-12 mm lange bærepler. Umodne frukter er brunrøde, mens fullmodne frukter får oransjegul farge. I hvert av de to til fem frørommene finner vi ett eller to frø. Fruktene blir sittende lenge på trærne utover høsten.

Formerings- og produksjonsmåte:

Kultivaren blir mikroformert ved Sagaplant i Sauherad. Den kan også podes på en grunnstamme av asal eller rogn. I Sverige har kultivaren gjerne vært podet på en høyere stamme av rogn, men da vokser greinene mer horisontalt, og krona blir bredere, beskrevet som flatt kjegleformet. Oppal av ungplanter foregår i konteinere, gjerne under kontrollerte klimaforhold. Trær for salg blir produsert i konteinere på en karplanteplass, alternativt på friland og omsettes da som klumpplanter.

Høyde fullvokst (ca.): 4-5 m

Bredde fullvokst (ca.): 3-3,5 m

Planteavstand: 2-3 m i trerekke eller gruppe, 5-6 m som frittstående

År fullvokst (ca.): 15-20

Opprinnelse:

Kultivaren er sannsynligvis en hybrid mellom en rogn- og en asal-art. Den er resultat av frøsåing fra bærepler høstet i Uppsala Botaniska Trädgård og sådd som en del av Projekt P80 ved SLU/Alnarp. Kultivaren har vært produsert i Sverige siden begynnelsen av 1990-tallet og er godt etablert i det svenske markedet på grunn av gode egenskaper. Ifølge Sennikov og Kurtto (2017) bør Sórbus splittes opp i flere slekter, og i så fall skal denne hybrid-kultivaren trolig føres til slekta Hedlúndia.

Naturlig utbredelse:

Kultivaren er en hybrid, og foreldreartene er ikke sikkert påvist.

Vinterherdighet og klimatilpassing:

Som mange andre Sórbus avslutter rogn ’Astrid’ veksten nokså tidlig på ettersommeren. Den avmodner godt før vinteren og har en stabil knopphvile, noe som gjør trærne lite utsatt for vårfrost. Kultivaren er hittil ikke prøvd mange steder hos oss, men den bør klare seg bra til sone 4-5 på Østlandet.

Kroneform og kronetetthet:

Krona er kjegleformet med lett hengende, vannrette greiner og nokså åpen vekst.

Stammetype:

Trærne er vanligvis enstammete, men de kan også formes som flerstammete.

Blomsterfarge: Hvit

Blomstringstid: Månedsskiftet mai-juni

Tidlig sommer: Tidlig juni til tidlig juli

Fruktfarge og -tid: Oransjegul, sein høst

Bruksområde:

Trærne blir små og har en slank krone som får plass både i små hager og i grøntanlegg der det ikke er plass til store trekroner. Trær av kultivaren vil skape en god kontrast mot treslag med røde frukter om høsten. Der trafikken ikke krever høy stamme, kan kultivaren også brukes som gate- eller torgtre.

Krav til vokseplass og jordkvalitet:

Kultivaren foretrekker lett og godt drenert jord, som andre rogn. Den setter ellers små krav til vokseplassen, men trærne bør få en solrik plass for å blomstre rikt og utvikle god høstfarge.

Toleranse skygge: Mod. Sensitiv

Toleranse tørke: Moderat tolerant

Toleranse vann: Mod. Sensitiv

Sykdommer og skadedyr:

Alle slekter og arter i underfamilien Maloídeae er mottakelige for bakteriesykdommen pærebrann (Erwinia amylowora). Derfor er det restriksjoner ved innførsel av planter fra land der denne bakteriesykdommen er påvist. Det betyr i praksis at vi bør formere og produsere plantene selv her i landet. En rekke sopper og skadedyr kan angripe arter og kultivarer av rogn, men angrepene er sjelden særlig alvorlige.

Andre forhold av betydning for bruk:

Trærne etablerer seg lett. De skal ha sterke greinfester og tåle stort snøtrykk.

Skjøtsel:

Alle rogn- og asalarter tåler beskjæring og kroneforming godt. Artene er imidlertid nokså næringskrevende, og en bør være særlig påpasselig med nitrogentilførsel. Trær som stagnerer, setter mange blomsterknopper og frukter, og tilsvarende få og korte årsskudd. Slike stagnerte trær vokser dermed lite og kan være vanskelige å få til å vokse bra igjen.