Sambucus nigra ‘Alv’ E

Spesielle kvaliteter:

Kultivaren blomstrer rikt med store, flate skjermer med hvite blomster i juni. Den har forholdsvis tidlig fruktsetting, og de svarte fruktene rekker å modne i månedsskiftet september/oktober.

Botanisk beskrivelse:

Hylleslekta (Sambucus) tilhører moskusurtfamilien (Adoxaceae), men slekta ble nokså nylig skilt ut fra kaprifolfamilien (Caprifoliaceae) sammen med blant annet Viburnum. Slekta Sambucus omfatter om lag 25 arter av stauder, løvfellende busker og små trær i tempererte og subtropiske områder. Svarthyll (Sambucus nigra L.) blir vanligvis opptil 3-4 meter høye busker med nokså sprikende greiner, men (flerstammete) stammetrær opp til 6 meter ses av og til også her i landet.

Kvisten er ofte grov, noe kantet og har lange internodier. Stammebarken sprekker opp etter hvert og blir dypt furet og korkaktig. Unge skudd er grønne og snaue. Etter en tid blir de grå og med et betydelig antall markerte korkporer. Margen er stor, tett, rund og hvit mens knoppskjellene er grønnlige eller rødlige. Sideknoppene sitter motstilt og står ut fra kvisten. De er avlange, 5-10 mm lange med flere noe sprikende skjell. Det finnes ofte en liten aksessorisk knopp mellom sideknopp og bladarr. Bladarret er nokså stort og har 3-5(-7) karstrenger. Knoppene bryter ganske tidlig om våren. Middeldato i Ås er omkring 1. mai. Bladene sitter motstilt og er ulikefinnet. De blir opptil 30 cm lange og består av 5-7 tilspissete, egg- til lansettformete, skarpt sagtannete småblader, som er 10-15 cm lange. Bladene er friskt grønne på oversiden og lysere og svakt håret under. Øreblader mangler eller er svært redusert.

Middeldato for begynnende blomstring i Ås er i midten av juni. Blomstene sitter i flate skjermkvaster som er 10-20 cm brede. Blomstene er små, hvite og radiærsymmetrisk 5-tallige. De lukter sterkt. Fem kortskaftete pollenblader sitter festet på innsiden av kronrøret. Fruktene er runde, saftige og først rødlig brune, deretter skinnende purpursvarte bær. Rik fruktsetting gir tunge, hengende fruktstander. Hvert bær inneholder 2-3 frø med hardt frøskall.

Naturlig utbredelse:

Arten finnes viltvoksende i Europa nord til Danmark, i Nord-Afrika og Sørvest-Asia.

Vokseplass:

Dersom formålet med plantingen er god fruktsetting, bør plantene stå solrikt. Svarthyll blir regnet som en pionerart. Den er lyselskende og blir lett konkurrert ut av mer storvokst trevegetasjon. Arten foretrekker jevnt fuktig jord og får særlig kraftig tilvekst der jorda er rik på nitrogen.

Bruksområde:

Prydverdien ligger først og fremst i de store mengdene hvite blomster midtsommers og de purpursvarte fruktene seint på høsten. Buskene vokser kraftig og egner seg til skjerm og buskas. I Danmark er arten mye nyttet i léplanting. I eldre hager her i landet finner vi den også ofte ved et hushjørne eller ved en uthusvegg.

Vinterherdighet og klimatilpassing:

Årviss høsting av modne frukter av svarthyll her i landet innebærer at man må velge en kultivar som er tidlig og vinterherdig. Svarthyll ‘Alv’ er valgt ut i Snåsa i Nord-Trøndelag og regnes som en middels tidlig kultivar. Den er anbefalt for klimasone H6.

Skjøtsel:

Svarthyllplanter får lett en del tørre, tynne kvister som er blitt skygget ut i løpet av vekstsesongen. Disse bør skjæres bort om våren. Arten tåler også kraftig fornyingsskjæring, men da må vi regne med å vente noen år før vi får rik blomstring og fruktsetting igjen.

Sykdommer og skadedyr:

Svarthyll er lite utsatt for soppangrep. Imidlertid kan plantene noen år få kraftige angrep av svarte bladlus på årsskudd og bladskaft.

Opprinnelse:

Arten er innført, både som medisinplante i middelalderen og som landskapsplante i nyere tid. Innen arten finnes det en rekke kultivarer. Noen er valgt ut for bærproduksjon, andre for karakterer som kompakt vekst, avvikende bladfarge eller -form eller avvikende blomst- eller fruktfarge. Morplanten til denne kultivaren er en 3-3,5 meter høy busk i Fagerbakke planteskole i Snåsa. Kultivaren ble valgt ut og fikk navn etter en innsamling av 16 svarthyllkloner på slutten av 1970-tallet i regi av Institutt for dendrologi og planteskoledrift, NLH (nå NMBU). Målet var å framskaffe plantemateriale til erstatning for mindre herdige, importerte planter fra Danmark. S. nigra ‘Alv’ ble funnet spesielt vinterherdig og verdifull som prydbusk. Kultivaren ble tatt inn i Norsk offisiell sortsliste i 1989.

Formerings- og produksjonsmåte:

Arten blir formert med frø. Kultivarer må formeres med urteaktige stiklinger på forsommeren eller kviststiklinger om våren.

Innspill til vurdering av potensial for spredning:

Svarthyll blir regnet som naturalisert fra Østlandet til Trøndelag og er særlig vanlig i Hordaland og Sogn og Fjordane.

Andre forhold av betydning for bruk:

Svarthyll har spilt en viktig rolle i tradisjon og medisin i mange europeiske land. Arten ble trolig dyrket allerede i klosterhagene her i landet. Alle deler av planten har vært nyttet, både greiner, ved, marg, blomster og frukter. Fruktene nyttes til hyllebærsaft, mens friske eller tørre blomster brukes til å lage hylleblomstte og annen leskedrikk. Hippokrates kjente til svarthyll, og arten blir omtalt i Edda-diktene. Ordtaket «Der en har hyll, honning og kål, blir doktoren en fattig mann», viser betydningen som helseplante. Svarthyll blir plantet for kommersiell produksjon av saft i Danmark og andre land lenger sør.