12-15 m høyt og 10-12 m bredt, rasktvoksende, løvfellende tre med tynne, hengende, lysende gule, greiner og kvister. Stammen, som sprekker etter hvert opp, får gråbrune ribber. Avlange, noe utstående brune vinterknopper. Treet har et kraftig og omfangsrikt rotsystem. Piletrær blir sjelden mer enn 100 år.
Friske grønne, smale, lansettformete, sagtannete blad med en kileformet bladgrunn, tilspisset bladspiss og en blåliggrønn, silkehåret underside. Bladene får gul høstfarge. Hengene, smale, hannrakler i mai. Blomstringen kommer samtidig med løvsprett. Treet danner ingen frukter.
Vekstkrav
Sørgepilpil er en nøysom plante uten spesielle krav til jord og lysforhold. Men den foretrekker helst jevnt fuktig jord på en lysåpen plass. Treet tåler høytstående grunnvann.
Salix x salamontii ‘Chrysocoma’ tilrås plantet til klimasone H4 i innlandet og H5 ved kysten.
Bruksområder
Sørgepil plantes ofte som frittstående ved dammer, stille elveløp eller i åpne parker slik at den omfangsrike krona kommer til sin rett. Greiner av pil med rakler (gåsunger) kan drives i blomst i februar/mars.
Allergi og giftfare
Salix medfører liten risiko for pollenallergi utendørs, kun 10-20 % av allergikere reagerer på Salix (pil). Men allergikere bør unngå rom med blomstrende kvister (gåsunger eller kattlabber) innendørs. Ingen giftfare. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Sykdommer
Sykdommen greinbrann som skyldes soppen Drepanopeziza sphaeroides, kan føre til at blader, skudd og greiner dør.
Beskjæring
Sørgepil tåler beskjæring godt, men kraftig beskjæring fører til tett skudd-danning. Beskjæring kan med fordel gjøres om våren før veksten tar til.
Formering
Sørgepil formeres vegetativt med kvist- eller skuddstiklinger.
Dicks vei 12
1366 Lysaker
