Salix lanata SKODDE® E (‘Eplsko’)

Spesielle kvaliteter:

Kultivaren er en tettvokst, svært vinterherdig busk med sølvgrått, filthåret bladverk og gul høstfarge. Det er en hannklon med store, gule rakler.

Botanisk beskrivelse:

Pileslekta (Salix) tilhører pilefamilien (Salicaceae) og omfatter om lag 500 arter av særbo trær og busker med smale blader (pil), eller nokså brede blader (selje), og krypende til opprette busker (vier). Den har representanter på alle kontinenter unntatt Australia. 23 arter regnes som viltvoksende her i landet. I tillegg kommer innførte arter, underarter og om lag 100 naturlige hybrider. Ullvier blir en liten til middels stor busk, fra 0,5 til 2 meter høy. Den er en sirkumpolar art med flere underarter og raser. Her i landet finner vi de to underartene S. lanata. ssp. lanata – ullvier og S. lanata ssp. glandulifera – kjertelvier, samt mellomformer mellom disse. Kultivaren tilhører ullvier. Den blir 1,5-2 meter høy, har regelmessig, oval vekst og kraftig greinbygning.

Kvistene er grove, knudrete og mørkbrune. Årsskuddene er filtlodne. Underbarken er sterkt gul på kvister og røtter. Bladene er 3-7 cm lange, bredt lansettformet til nesten runde og oftest tett lodne. Undersiden har grovt nervenett. Ørebladene er store og skjeve, uten tenner eller kjertler i randen.

Blomstringen kommer før løvsprett. Hannraklene er 2,5-5 cm lange, gullgule, kortskaftet og topp- eller sidestilte. Dekkskjellene er butte, brunsvarte og lodne av lange, gulglinsende hår.

Naturlig utbredelse:

Ullvier er vanlig i fjellet opp til 1750 moh. (i Lom, Oppland) og finnes mer spredt i lavlandet hos oss. Det finnes også noen små bestander i Adventdalen på Svalbard.

Vokseplass:

Arten vokser på fuktige steder i skog, myr, vierkratt og langs kanten av bekker eller vann, som regel på steder med forholdsvis høy pH.

Bruksområde:

Den regelmessige vekstformen gjør kultivaren egnet som frittstående busk. Men den egner seg også til fri hekk på steder der få andre planteslag er tilstrekkelig vinterherdige, som i fjellbygder og høytliggende hytteområder.

Vinterherdighet og klimatilpassing:

Kultivaren er vinterherdig til sone 7-8.

Skjøtsel:

Arter i pileslekta tåler beskjæring godt. Kultivaren har imidlertid en vekstform som det er verdt å ta vare på, så beskjæringen bør begrense seg til fjerning av døde og svake greiner, samt eventuell foryngingsbeskjæring.

Sykdommer og skadedyr:

Det er ikke registrert vierrust på kultivaren når den dyrkes i innlandet.

Opprinnelse:

Kultivaren ble funnet ca. 550 moh. i Kvikne nord i Østerdalen av Edmund Frendstad ved Kvikne planteskole. Den har vært markedsført lokalt under navnet Salix lanata ‘Kvikk’ siden 1990-tallet.

Formerings- og produksjonsmåte:

Kultivaren er enkel å formere med stiklinger, og vanligvis bruker en kviststiklinger som skjæres om høsten, lagres fuktig og stikkes om våren. Plantene produseres og omsettes i kar.

Innspill til vurdering av potensial for spredning: Hybridisering innen slekta er svært vanlig både i naturen og i kultur. Hybridene er vanligvis fertile og kan derfor lett krysses tilbake med foreldreartene.