1 m høy, bred løvfellende busk med overhengende vekst. Kvistene er tornete med 1-5 delte, 1-2 cm lange, rette barktorner, som oftest sitter rett under knoppene. I tillegg finnes mindre torner spredt langs kvistene. Hos stikkelsbær bryter vinterknoppene tidlig. Bladene er 2-6 cm lange, 3-5 fliket, med hjerteformet grunn og ujevn, grov rundtanning. Bladet underside er litt håret. Grønne eller litt rødlige blomster, som enten sitter enkeltvis eller i kortskaftede grupper på opptil 3.
Sorten ‘Invicta’ får store, gulgrønne, saftige, hårete bær med en tydelig blomsterrest i enden av bæret. Bæra har en mild, god, sursøt smak. Sorten blomstrer tidlig (sist i april) og bæra modner i august. Busken gir stor avling.
Vekstkrav og klimasone
Stikkelsbær er en nøysom busk som klarer seg på flere slags jord, i sol, vind og skygge. Men den trives best på moldholdig, næringsrik, godt sandholdig jord i halvskygge.
Sorten tilrås plantet til klimasone H5.
Bruksområder
Stikkelsbær er et en gammelt hagebær, og en stikkelsbærbusk kan gi avling i over 20 år. De spiselige fruktene kan spises rå, eller brukes blant annet til syltetøy, desserter og vinråstoff. Hos oss dyrkes den i småhager.
Allergifare
Ribes er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Stikkelsbær bør skjæres ned til 20-35 cm ved planting. Senere bør stikkelsbær beskjæres årlig om våren, gjerne rett etter blomstring. De eldste greinene fjernes, slik at ¾ av greinene står igjen.
Eldre bærbusker (15 – 20 år gamle), som ofte stagnerer i veksten, kan fornyes ved en kraftig tilbakeskjæring (ned til 40 cm over bakken), på ettervinteren.
Formering
Stikkelsbær formeres vegetativt med kvist- eller skuddstiklinger og ved avlegging. Greiner som legges ned på bakken, slår lett røtter.
Sjukdommer
Sorten ‘Invicta’ er sterk mot sykdommer, blant annet resistent mot mjøldogg.
Dicks vei 12
1366 Lysaker
