Primula veris

Marianøkleblom (villE®)
Plantebeskrivelse

15-30 cm høy, bladfellende, tuedannende staude med knipperøtter, som danner rosetter med eggrunde, rynkete blad med skaft og ujevn kant. Gule, duftende blomster på toppen av kraftige skaft (blomsterstengler), i april-mai. som vokser opp fra bladrosettene. Det kan være opptil 30 blomster på en plante. Marianøkleblom skiller seg fra hageprimula (P. elatior) ved at blomstene har rødoransje prikker i svelget.

Vekstkrav og klimasone

Marianøkleblom trives best i næringsrik, humusrik, kalkholdig, godt drenert jord i sol og skygge. Planten tåler tørrere vokseplass enn de andre Primula-artene. Stauden kan omplantes ofte. Omplanting bør skje så raskt som mulig etter blomstring. Også planting bør skje om våren.

Stauden tilrås plantet til klimasone H7-8.

Bruksområder

Marianøkleblom er kanskje første vårtegn i hagen. Planten forviller seg i eng, og den egner seg godt i villflor blant busker. Planteavstand: 25 cm. Den kan også brukes som snittblomst.

Allergifare

Primula med alle sine arter volder normalt ikke helsemessige problemer ved utendørs dyrking. Men allergidisponerte personer bør vise forsiktighet med berøring av plantene, da blad og stengler har kjertelhår som kan gi hudproblemer. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Marianøkleblom kan formeres både med frø og ved deling. Deling bør skje samtidig med en eventuell omplanting, straks etter blomstring om våren. Basisstiklinger kan også benyttes.

Sortiment:
Geografisk egnethet:
Marianøkleblom har sin opprinnelse fra Europa og Asia. Den er viltvoksende i Norge.
Herdighet:
Norsk naturplante
Høydekategori:
Lave (10–20 cm)|Middels (20–50 cm)
Blomstrings-/frukttid:
4
6
Blomsterfarge:
Gul
Blomsterduft:
Sterk duft
Frukter eller bær:
Vekstform:
Synonymer:
Et synonymt navn er nøklebåndprimula. Slektsnavnet Primula kommer av lat. primus, som betyr den første. Navn på Primula hos Otto Brunfels i 1536. Tidligere ble slekta kalt nøkleblom. Det norske navnet nøkleblom kommer av at blomsten ligner på en gammeldags nøkkel, og at blomsterstanden minner om et nøkleknippe. Artsnavnet veris betyr vårens blomster (tidlig vårblomstring). I Sverige kalles planten gullviva, mens det engelske navnet er cowslip.
Geografisk opprinnelse:
Marianøkleblom har sin opprinnelse fra Europa og Asia. Den er viltvoksende i Norge.
Forskrift om fremmede organismer:

Ofte stilte "grønne" spørsmål

Få svar på spørsmål om planter, planteskoler og planteproduksjon i Norge.