Malus purpurea MARI® E (‘Eplmar’)

Spesielle kvaliteter:

Kultivaren danner små trær med svært rik blomstring med dyprøde blomster om våren, rødlige blader og små, mørkrøde frukter om høsten.

Botanisk beskrivelse:

Epleslekta (Malus) tilhører rosefamilien (Rosaceae) under familie Maloideae og omfatter om lag 35 arter av trær og er på den nordlige halvkule; i Europa, Asia og Nord-Amerika. Innen Malus finnes arter med form som nyttes til skjerming eller pryd, samt et stort spekter av kultivarer av trær som nyttes til pryd eller til fruktdyrking. Kultivaren blir et 4-5 m høyt tre med uregelmessig og etter hvert bred krone. Stammebarken er rødlig mørkbrun, og veden har rødlig skjær.

Greinsystemet er bygd opp av korte og lange skudd. Langskudd ender i en knopp, mens kortskudd kan ende i en blomsterstand. Bladanleggene ligger sammenrullet i vinterknoppen. Årsskuddet er først dunhåret, men blir raskt snaut. Bladene sitter skruestilt og er tannet. De er 7-10 cm lange, eggformet og med markert spiss. På kraftige skudd forekommer lappete blader. Unge blader er brunlig røde, og beholder rødlig farge fram mot høsten. Høstfargen karakteriseres som rustrød.

Blomstringen kommer fra midten til slutten av mai, og blomstringsperioden er heller kort. Blomstene sitter i knipper og er høyrøde. Blomsterknoppene er mørkrøde. Hver blomst er 3-4 cm bred og har fem kronblader, 20 pollenblader, vanligvis med gule pollenknapper som åpner seg utover, og fem fruktblader med grifler som er sammenvokst ved grunnen. Bæreplene har langt skaft og er runde, under én cm brede og med varige begerblader. Fruktkjøttet er uten steinceller.

Naturlig utbredelse:

Kultivaren hører til en menneskeskapt hybrid og har ingen naturlig utbredelse.

Vokseplass:

Prydeple bør plantes på solrike, godt drenerte steder. Der kan krona få god utvikling, blomstringen blir rik, og bladene får sterkest rødfarge. På svært næringsrik jord vil trærne kunne produsere vegetative skudd på bekostning av blomstring og fruktsetting.

Bruksområde:

Kultivarer av prydeple brukes som små trær i privathager og i offentlige parker der det ikke er plass til trær med omfangsrik krone.

Vinterherdighet og klimatilpassing:

Malus har generelt stabil vinterdvale og sein knoppbryting om våren. Plantene er dermed lite utsatt for vårfrostskader. Som regel avslutter veksten tilstrekkelig tidlig til at avmodning og innvintring blir fullført i tide. Prydeple regnes generelt som vinterherdig til sone 5, men kultivaren er hittil lite utprøvd.

Skjøtsel:

Åpne greinvinkler bør framelskes, også hos trær som først og fremst er til pryd. Trær av prydeple blir såpass små at det sjelden er behov for beskjæring for å redusere kronestørrelsen, men krona bør tynnes dersom den blir svært tett.

Sykdommer og skadedyr:

Kultivaren er sterk mot angrep av epleskurvsoppen (Venturia inaeqalis).

Opprinnelse:

Til gruppa «prydepler» hører en rekke kultivarer som blir ført til ulike artshybrider. Slektskapsforholdene er kompliserte, og hybridbetegnelser som M. x heterophylla, M. x purpurea og M. x moerlandsii har vært nyttet om det vi i dag kaller «prydepler». M. purpurea oppgis å ha hybriden M. x atrosanguinea og kultivaren M. pumila ‘Niedzwetzkyana’ som foreldre. Den oppstod i Frankrike omkring 1900. Men det er sannsynlig at mange kultivarer har gener også med annet opphav. M. purpurea ‘Eplmar’ MARI® er valgt ut av Jan Eirik Sanda i Sanda planteskole på Nøtterøy. Den er valgt ut blant et større antall frøplanter som er avkom etter frø høstet i Toronto-distriktet i Canada.

Formerings- og produksjonsmåte:

Kultivarer av prydeple blir som oftest formert ved okulasjon eller kvistpoding, men mikroformering og urteaktige eller halvmodne stiklinger kan nyttes dersom morplantene er i god vekst. Trærne omsettes vanligvis som karplanter.

Innspill til vurdering av potensial for spredning: Hybridisering mellom ulike arter og kultivarer innen Malus er vanlig. Fugler som spiser fruktene bidrar til å spre frøene, som har god spireevne etter en vinters kjøling i fuktig tilstand.

Andre forhold av betydning for bruk:

Prydeple er utsatt for jordtrøtthet dersom trærne blir plantet i jord der det nylig har stått epletrær.