Malus domestica ‘James Grieve’ E

Hageeple 'James Grieve' E
Plantebeskrivelse

Sortsbeskrivelse av ‘James Grieve’ E

Svaktvoksende, Små trær med rund krone. Det begynner å bære tidlig, og etter hvert rikt og årvisst. Det er ofte nødvendig med tynning.

Middels høye, runde eller runde kjegleformete, gulgrønne, skinnende, noe fettete epler med røde striper. Frukta har en svært god kvalitet. Fruktkjøttet er gulhvitt, middels fast, ganske fint og saftig med en litt, særegen syrlig smak og en spesiell aroma.

Blomstring: Middels tidlig blomstring, som varer lenge. Godt pollen.

Modningstid: Fra september til oktober/november.

Høstetid:     Midt i september.

Brukstid:     Oktober – november.

Pollensorter for ‘James Grieve’ E

Gode pollensorter er blant annet ‘Aroma’, ‘Discovery’, ‘Filippa’, ‘Ingrid Marie’, ‘Katja’, ‘Lobo’ og ‘Mio’.

Vekstkrav og klimasone

Eple trives best i en næringsrik, godt drenert, sandblandet moldjord med en pH mellom 6 og 6,5, på en solrik plass. God blomstring betinger årlig gjødsling. Planting i gammel frukttrejord, kan gi jordtrøtthet, noe som gir en dårligere vekst.

Eple ‘James Grieve’ E tilrås plantet til klimasone: H3-4.

Bruksområder   

Siden sorten trives best i tørt og varmt klima, er sorten en god Østlandssort. Passer godt for små hager. Mindre viktig i handelsdyrkinga. Frukta brukes ofte til bordfrukt.

Eple er en viktig matplante, som brukes til mange forskjellige matretter og drikke. Eple er også et verdifullt prydtre med sine vakre, hvite blomster på forsommeren og sine dekorative frukter om høsten. Treet benyttes både som et frittstående tre og i grupper. Endelig må nevnes at Malus fremmer dyre- og fuglelivet, da de er populære planter for insekter som jakter pollen og nektar.

Allergifare

Malus er allergivennlig slekt for pollenallergikere. Helseproblemer med dyrking er ikke kjent. Ved spising av epler, kan bjørkeallergikere få allergilignende symptomer i munn og svelg. Personer med duftoverfølsomhet, må være oppmerksom på at noen sorter dufter sterkt. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Eple trenger årlig beskjæring om avlinga skal bli god. All beskjæring gjøres seinvinters eller om våren før veksten tar til. Trærne må bygges opp med noen hovedgreiner som blir skjelettet i treet. Deretter må en del nydannete skudd skjæres bort årlig og hovedgreiner må skjæres inn etter behov, for at treet ikke skal bli for stort og vidt. Men det er forskjell på sortene.

Formering

Eple formeres mest ved poding. Men meristemformering (mikrostiklinger) kan benyttes. De selges ofte med en stammehøgde 0,6-1 m.

Sykdommer   

Sorten ‘James Grieve’ E er ganske sterk mot skurv, men får lett frukttrekreft. Noe utsatt for prikksyke. Eplene får lett støtskader.

Sortiment:
Geografisk egnethet:
James Grieve’ er en skotsk sort. Sorten har fått navn etter James Grieve, som har sådd og oppdratt sorten. Den ble introdusert i 1890 av planteskolefirmaet Dickson & Co i Edinburgh, der Grieve var ansatt. Etter at sorten fikk pris av Royal Horticultural Society i 1897, ble den fort spredd i England. Sorten kom til Norge, Sverige og Danmark i begynnelsen av 1900-tallet og er senere blitt mye plantet. I dag finnes det flere røde mutanter av sorten. (Info fra NIBIO.no).
Plantefamilie:
Herdighet:
Norsk naturplante
Høydekategori:
Lave trær (2-5 m)
Blomstrings-/frukttid:
5
Blomsterfarge:
Hvite blomster
Blomsterduft:
Sterk duft
Synonymer:
Slektsnavnet Malus, er et gresk ord som muligens kommer av meles eller melon, som igjen betyr frukt. Artsnavnet domestica betyr ofte brukt i hagene. Tidligere ble slekta kalt apal. Kun sorter (hybrider) dyrkes i dag. Sorten er en E-plante i Sverige. I Sverige blir eple kalt Äpple, og i England brukes navnet Apple.
Geografisk opprinnelse:
James Grieve’ er en skotsk sort. Sorten har fått navn etter James Grieve, som har sådd og oppdratt sorten. Den ble introdusert i 1890 av planteskolefirmaet Dickson & Co i Edinburgh, der Grieve var ansatt. Etter at sorten fikk pris av Royal Horticultural Society i 1897, ble den fort spredd i England. Sorten kom til Norge, Sverige og Danmark i begynnelsen av 1900-tallet og er senere blitt mye plantet. I dag finnes det flere røde mutanter av sorten. (Info fra NIBIO.no).
Forskrift om fremmede organismer:

Ofte stilte "grønne" spørsmål

Få svar på spørsmål om planter, planteskoler og planteproduksjon i Norge.