Malus asiatica POESI® E (‘Eplpoe’)

Spesielle kvaliteter:

Kultivaren danner er eller små trær med hvite blomster om våren, oransjegul høstfarge og små, røde frukter i knippe om høsten.

Botanisk beskrivelse:

Epleslekta (Malus) tilhører rosefamilien (Rosaceae) under familie Maloideae og omfatter om lag 35 arter av trær og er på den nordlige halvkule; i Europa, Asia og Nord-Amerika. Innen Malus finnes arter med form som nyttes til skjerming eller pryd, samt et stort spekter av kultivarer av små til middels store trær som nyttes til pryd eller til fruktdyrking. Kultivaren blir en 3-4 m høy eller et noe høyere tre med bred krone og tettsittende greiner. Den er blitt ført til varieteten M. asiatica var. wrightii, men varieteten er ikke anerkjent som eget takson i The Plant List.

Stammebarken er gråbrun. Greinsystemet er bygd opp av korte og lange skudd. Langskudd ender i en knopp, mens kortskudd kan ende i en blomsterstand eller greintorn. Bladanleggene ligger sammenfoldet i vinterknoppen. Årsskuddet er først dunhåret, men blir raskt snaut. Bladene sitter skruestilt. De er 5-10 cm lange, elliptiske til eggformet, tannet og med behåring på under siden. På kraftige skudd forekommer 3-lappete blader. Bladskaftet er opptil 3 cm langt. Om høsten går bladfargen overfra grønn til oransjegul.

Blomstringen kommer fra midten til slutten av mai. Blomstene sitter 6-10 sammen i knippe. Blomsterknoppene er rosa. Hver blomst er om lag 3 cm bred og har fem små, lansettformede begerblader, fem hvite kronblader, 15-20 pollenblader, vanligvis med gule pollenknapper som åpner seg utover, og fem fruktblader med grifler som er sammenvokst ved grunnen. Bæreplene har langt skaft og er runde, opptil 1 cm brede og med varige begerblader. De modner seint og kan bli sittende på plantene utovervinteren.

Naturlig utbredelse:

M. asiatica finnes viltvoksende i Nordøst-Asia.

Vokseplass:

Perleeple bør plantes på solrike, godt drenerte steder. På svært næringsrik jord vil plantene kunne produsere vegetative skudd på bekostning av blomstring og fruktsetting.

Bruksområde:

Perleeple egner seg som er eller små trær i privathager og i offentlige grøntanlegg.

Vinterherdighet og klimatilpassing:

Malus har generelt stabil vinterdvale og sein knoppbryting om våren. Plantene er dermed lite utsatt for vårfrostskader. Som regel avslutter veksten tilstrekkelig tidlig til at avmodning og innvintring blir fullført i tide. Perleple regnes generelt som vinterherdig til sone 4-5, men den er lite prøvd i soner med hardere vinterklima. Det hevdes at arten er mer vinterherdig enn Malus toringo var. sargentii.

Skjøtsel:

Planter av perleeple blir såpass små at det sjelden er behov for beskjæring for å redusere størrelsen, men krona kan med fordel tynnes dersom den blir svært tett.

Sykdommer og skadedyr:

Perleeple hører til de asiatiske artene av Malus. Disse skal ha stor motstandsevne mot angrep av epleskurvsoppen (Venturia inaeqalis).

Opprinnelse:

Frø av Malus asiatica ble samlet inn på Hallafjellet i Sør-Korea under en ekspedisjon dit i regi av Nordisk Arboretutvalg i 1976. Frøplanter av arten ble plantet ut blant annet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og i Sanda planteskole på Nøtterøy. Malus asiatica POESI® E (‘Eplpoe’) er et utvalg blant planter som har stått til prøving i Sanda planteskole.

Formerings- og produksjonsmåte:

Kultivaren blir formert med urteaktige eller halvmodne stiklinger. Trærne produseres og omsettes vanligvis som karplanter.

Innspill til vurdering av potensial for spredning:

Plantene setter store mengder bærepler. Fugler som spiser fruktene bidrar til å spre frøene, som har god spireevne etter en vinters kjøling i jorda. I prøvefeltene i planteskolen ved NMBU er det observert omfattende spiring av frøplanter, men det begrenser seg først og fremst til under eller like i nærheten av morplantene.

Andre forhold av betydning for bruk:

Perleeple er trolig utsatt for jordtrøtthet dersom plantene blir forsøkt etablert i jord der det nylig har stått andre representanter for slekta Malus.