Ligularia przewalskii

Aksnøkketunge
Plantebeskrivelse

120-150 cm høy, bladfellende, kraftigvoksende, opprett staude som sprer seg med utløpere. Purpurrød stengel og kraftige, dypt håndflikede blad. Gule blomsterkorger på høye, smale nesten svarte blomsterstengler, i juli-august. Frukta er ei nøtt.

Vekstkrav og klimasone

Aksnøkketunge trives best i en veldrenert, men jevnt fuktig, næringsrik moldjord, gjerne med noe leir, i sol og halvskygge. På en skyggefull plass får plantene store fine blad, men mindre antall blomster. En årlig gjødsling øker blomstermengden. Planten bør få stå lenge i ro på vokseplassen uten omplanting. Stauden lever lenge.

Stauden tilrås plantet til klimasone H7-8.

Bruksområder

Aksnøkketunge er en godt egnet plante for store rabatter og som en solitær (frittstående) plante. Planteavstand: 100 cm. Siden stauden liker fuktig, men ikke våt jord, er en plassering ved kanten av en dam eller grøft, en ideell plass.

 Allergifare

Rapporter om helseproblemer ved dyrking av Ligularia-arter utendørs, er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Aksnøkketunge formeres med deling eller basisstiklinger.

Geografisk egnethet:
Aksnøkketunge hører naturlig heime i Nord-Kina.
Bruksområde/ funksjon:
Herdighet:
Høydekategori:
Høye (over 50 cm)
Blomstrings-/frukttid:
7
9
Blomsterfarge:
Gul
Blomsterduft:
Sterk duft
Frukter eller bær:
Vekstform:
Synonymer:
Slektsnavnet Ligularia, som stammer fra den franske botanikeren A.H.G. de Cassini (1781-1832), kommer av latin lingua, som betyr liten tunge, etter de tungeforma randkronene i blomsten. Navnet przewalskii er etter den russiske forskeren Nikolaj Przewalskij (1839-88), som foretok ekspedisjoner i Sentral- og Øst-Asia. I Sverige kalles planten spirstånds.
Geografisk opprinnelse:
Aksnøkketunge hører naturlig heime i Nord-Kina.
Forskrift om fremmede organismer:

Ofte stilte "grønne" spørsmål

Få svar på spørsmål om planter, planteskoler og planteproduksjon i Norge.