Juglans cinerea fk Ørebro E

Spesielle kvaliteter:

Eksotisk parktre med vakker gul høstfarge og god vinterherdighet.

Høyt og bredtvoksende, Løvfellende med en svært bred krone som slipper lys gjennom. Høyde 15-25 m, anbefalt planteavstand er 10 m.

Beskrivelse

Løvfellende rakletre med svært bred krone, tykke, stive greiner med en lamellert marg og en grå til rødlig brun, dypt furet stammebark. Dunhårede, klebrige årsskudd med en rødbrun bark. Endeknoppen er ca. dobbelt så lang som bred, mens sideknoppene er eggformede og helt dekket med hårete skjell. Treet når sjelden en alder over75 år.

Skruestilte, ulikefinnete, 25-50 cm lange, aromatiske blad, som består av en kjertelkledt hovedakse og 11-19 avlange, lansettforma, 8-12 cm lange, sagtanna småblader. Bladene er dunhåra på begge sider med kjertler på under sida. Endesmåbladet er like stort som de andre småbladene. Vakker gul høstfarge.

Hannblomstene, som sitter i hengende rakler på fjorårsskudd, overvintrer nakne, mens hunnblomstene sitter få sammen i enden av årsskudd. Blomstring i mai-juni.

Frukten er ei steinfrukt, som er omgitt av et tykt, fibrøst, ytre skall som ikke sprekker opp og et hardt, furet indre skall. Derfor har fruktens overflate ofte noen skarpe kanter på det furete skallet. Valnøtten er steinen i frukten. Steinfruktene, som er avlange, brunsvarte, klebrige, 6-10 cm lange, sitter 2-5 sammen i klynger. Fruktens kjerne, som er rik på oljeholdige stoffer, er liten, men velsmakende i fersk tilstand. Frukten modner i oktober. Treet har vindpollinering.

Vekstkrav og klimasone

Smørvalnøtt trives best på godt drenert, sandholdig, kalkholdig, moldrik og næringsrik jord, som kan holde på jordfuktigheten. Aller best trives Juglans på en solrik og lun vokseplass, men treet tåler også en del skygge. Klimasone: H5.

Vokseplass

Lett, moldholdig jord, fuktig. Solrik og lun vokseplass.

Juglans cinerea fk Örebro E tilrås plantet til klimasone H5.

Bruksområder

Smørvalnøtt er en verdifull landskapsplante som brukes mest som et frittstående tre i hager og parker. Treet brukes også som gatetre på steder der det er rikelig med plass. Endelig har treet et verdifullt trevirke, som brukes i industrielle produksjoner. Et negativt moment i bruken av valnøtt, er at rotsystemet har ord på seg for å skille ut stoffer som har gifteffekt på andre planteslag (allelopati). Planter som er utsatt for dette er blant annet planter i lyngfamilien (Ericaceae), mure (Dasiphora), epleslekta (Malus-arter) og en del furuarter (Pinus-arter). Disse plantene bør ikke plantes i nærheten av Juglans.

Allergifare

Siden valnøtt har vindpollinering, vil pollen spres i blomstringsperioden. Helt sør i vårt land kan muligens bjørkeallergikere merke pollenet. Men rapporter om pollenallergier forekommer ikke fra Norge, men derimot i høy gra fra sørligere breddegrader og i Nord-amerika hvor det finnes høye bestand av valnøttre. Med hensyn til helsen finnes det knapt grunnlag for å fraråde dyrking av valnøttre. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Det er ikke behov for noen årlig beskjæring a valnøtt. Oftest er det kun behov for å fjerne skadde og døde greiner, og eventuelt skjære tilbake greiner etter behov. En beskjæring bør skje ut på midtsommeren eller tidlig høst.

Formering

Smørvalnøtt formeres mest med frø, som må stratifiseres før såing. Stratifisering er en metode for å stimulere frøet til å spire raskere. Frøet lagres tørt og frostfritt gjennom vinteren og bløytes før såing. Frøet spirer første år. Men frøplantene må omplantes etter første år, og siden med 2-3 års mellomrom, da de har pålerot (som løvetann). Treet kan også formeres med poding.