Disanthus cercidifolius HJERTEGLØD® E (‘Eplhje’)

Spesielle kvaliteter:

En hittil sjelden brukt art som danner er med god vekstform og praktfulle, langvarige høstfarger i røde nyanser.

Botanisk beskrivelse: Flammeslekta/flammeslekta (Disanthus) tilhører trollhasselfamilien (Hamamelidaceae) og er monotypisk, det vil si at den bare omfatter arten D. cercidifolius Maxim. Noen botanikere deler arten i de to under artene D. cercidifolius ssp. cercidifolius og kinesiske D. cercidifolius ssp. longipes.

Arten er en bladfellende, hos oss opptil 2 m høy og 1,5 m bred, opprettvoksende, nokså tettvokst . Vinterkvisten er svakt sikksakkformet, brun med ganske tettsittende, små gulhvite korkporer. Vinterknoppene spriker ut fra kvisten og har få, rødbrune knoppskjell. Margen er rund og gulbrun. Årsskuddene er slanke og snaue. Bladene minner om bladene hos Cercis og Cercidiphyllum. De er håndnervet og sitter skruestilt, er 5-12 cm lange og eggformet til nærmest runde med svakt hjerteformet bladgrunn. Bladene er helrandet, snaue og har rødlig grønn overside og matt, grålig grønn under side med purpurfarget nervatur. Bladskaftet er 5-8 cm langt. De små ørebladene faller av tidlig. Om høsten får bladene sterke farger i oransje til mørk rødt.

Blomstringen kommer i oktober, men den gjør lite av seg ettersom den kommer samtidig med de fargesterke bladene. Blomstene er tokjønnet, opptil 1,5 cm brede og sitter parvis mot hverandre på korte skaft i bladhjørnene. De er svakt duftende og har et femdelt, dunhåret beger og fem sprikende, smalt lansettformede, mørkt purpurfargede kronblader. I blomstene er det fem pollenblader, to nektarier og et oversittende fruktemne. Fruktene er om lag 1,5 cm lange kapsler sammensatt av to halvdeler. Hver frukt har flere, glinsende svarte frø. Fruktene modner om høsten, samtidig som blomstringen til neste års fruktsetting.

Naturlig utbredelse:

Arten finnes viltvoksende i Kina og Japan.

Vokseplass:

Plantene kan være utfordrende å etablere. De bør beskyttes mot vind og plasseres i halvskygge, helst på jevnt fuktig, moldholdig jord med forholdsvis lav pH. Arten trives ikke på kalkrik jord, men bør få om lag de samme betingelsene som Hamamelis (trollhassel). Den tåler ikke uttørking.

Bruksområde:

Frittstående eller i rabatter med planteslag som trives under tilsvarende betingelser, slik som Enkianthus og tidligblomstrende, bladfellende rododendron, som Rhododendron albrechtii eller Rh. schlippenbachii.

Vinterherdighet og klimatilpassing:

Arten anbefales til sone H4, men bør også kunne prøves på lune steder i sone 5.

Skjøtsel:

Plantene har i utgangspunktet god vekstform og krever ingen beskjæring. En forsiktig beskjæring på ettervinteren kan foretas. Plantene bør ikke skjæres hardt tilbake.

Sykdommer og skadedyr:

Arten har ingen kjente skadegjørere hos oss. Den kan bli angrepet av sopp i varmt, fuktig klima.

Opprinnelse:

Arten ble første gang beskrevet botanisk i 1866 (Bull. Acad. Imp. Sci. Saint-Pétersbourg III, 10:486.)

Formerings- og produksjonsmåte:

Arten skal være vanskelig å formere annet enn ved avlegging. ene blir produsert og omsatt som konteinerplanter.

Innspill til vurdering av potensial for spredning:

Plantedeler i hageavfall vil ikke kunne danne røtter. Vi kjenner ikke til om arten setter spiredyktige frø her i landet, men det er høyst usannsynlig at arten vil kunne spre seg ut i naturen her i landet.