Corylus avellana TRISTAN®E (fk Eikesdalen)

Spesielle kvaliteter:

Arten har ikke vært mye brukt i norske grøntanlegg fram til i dag. Men hassel har kvaliteter som gjør interessen økende der hvor det er ønskelig å bruke innenlandske arter og på steder med naturlik vegetasjon.

Botanisk beskrivelse:

Slekta Córylus tilhører familien Coryláceae og omfatter om lag 15 arter av løvfellende, sambo, høye er eller trær fra den nordlig tempererte sonen i Europa, Asia og Nord-Amerika. C. avellána blir opptil 6 m høye, mangestammete er eller, sjeldnere, 10 m høye, flerstammete trær. Barken er lyst gråbrun med lyse korkporer, mens kvisten er gråbrun til grønnlig og vanligvis behåret. Kvisten er rund, noe sikksakkformet og sympodial. Vinterknoppene er eggformete, butte, utstående og opptil 7 mm lange. De er rødbrune til grønne. Både knopper og blader sitter i to rader, sjelden skruestilt. Bladene er opptil 10-12 cm lange og omtrent runde i omriss, men ofte omvendt eggformete. De er dobbelt sagtannete til svakt lappete, og de ender i en spiss. Bladgrunnen er hjerteformet, og bladskaftet er om lag 1 cm langt. Oversiden av bladene har få, stive hår, og under siden har behåring på nervene. Bladene får gul høstfarge. Røde kjertelhår på årsskudd og bladskaft er særlig tydelige på soleksponerte blader på forsommeren.

Blomstringen foregår før løvsprett, av og til allerede i januar eller februar. Middeldato for begynnende blomstring i Ås er 5. april (10.3-30.4), mens løvsprett i middel kommer noe overén måned seinere. Hannraklene blir dannet om høsten og sitter i samlinger på to til fem. Under blomstringen om våren er de om lag 5 cm lange, hengende og brungule. Ved hvert rakleskjell sitter én enkelt blomst med fire til åtte pollenblader. Hassel har stor pollenproduksjon, og pollenet har nesten like stor allergivirkning som bjørkepollen.

Hunnblomstene sitter i rakler utformet som ovale sideknopper. De er svært små, bare 5 mm lange og inneholder én til seks blomster. Bare de høyrøde griflene stikker ut av hunnraklene under blomstring. Fruktsettingen varierer mye fra år til år og krever fremmedbestøving. På det enkelte individ blomstrer hannblomstene før hunnblomstene. Slik unngås selvbestøving. Etter pollinering vokser to høyblader opp omkring hver frukt, slik at de danner en delvis sammenvokst trakt. Disse sammenvokste, flikete høybladene kalles en hams (cupula). Fruktene er nøtter. Ved modning er nøttene lysebrune, noe sammenklemte fra siden og opptil 2 cm lange. De sitter én til fire sammen i kortskaftete knipper. Hassel er tilpasset vindpollinering og frøspredning med fugler, ekorn og andre dyr.

Formerings- og produksjonsmåte:

Hassel blir vanligvis formert med frø, som ikke må tørke ut under lagring. Mindre planter blir produsert som konteinerplanter, mens høye eksemplarer blir produsert på friland og markedsført som klumpplanter.

Høyde fullvokst (ca.): 6-8 m

Bredde fullvokst (ca.): 4-5 m

Planteavstand: 3-6 m i gruppe, 0,5-1 m i Klippet hekk

År fullvokst (ca.): 20-30 år

Proveniens/Herkomst:

Eikesdalen i Molde kommune (tidl. Nesset kommune) i Møre og Romsdal

Opprinnelse:

Nord-Europas største sammenhengende hasselskog ligger i Eikesdalen. Skogen har tidligere hatt stor økonomisk verdi for de lokale bøndene, som markedsførte hasselnøtter til andre deler av landet. Plantinor har avtale med frøplukkere i området.

Naturlig utbredelse:

Arten finnes viltvoksende i Europa, Lilleasia og Kaukasus. I Norge finner vi den i løvskog og skogkanter på Østlandet opp til 830 moh. og langs kysten til Steigen.

Vinterherdighet og klimatilpassing:

Vekstavslutningen er daglengdestyrt og tilpasset opprinnelig voksested. Hassel kan plantes til sone 6.

Kroneform og kronetetthet:

Plantene danner en bred, vaseformet krone med middels tetthet.

Stammetype:

Hassel setter mange skudd fra rothalsen. Plantene danner derfor i naturen ofte tett skog av slanke, lett bøyelige stammer.

Blomsterfarge: Gul (hannblomster) og rød (uanselige hunnblomster)

Blomstringstid: Mars – april (Tidlig vår)

Fruktfarge og -tid: Lysebrun, høst

Bruksområde:

Hasselkratt og hassellunder er særpregete elementer i enkelte kulturlandskap. Hassel fikk særlig betydning i hagene på 1600- og 1700-tallet. Det ble på mote å lage en hasselgang der de sprikende greinene etter hvert lagde en tunnel som folk kunne spasere i skyggen av. En kunne også lage naturlige «lysthus». Hasseler gir godt le og kan danne en fin skjerm rundt hagen. Plantene tåler beskjæring og kan formes som en høy hekk.

Hassel er en gammel kulturplante og har lange tradisjoner her i landet, både som virke og som mat. Den er omtalt i sagaene der den ble kalt «verdenstreet». Vikingene brukte greiner av hassel til å markere viktige områder, som lagtinget, hellige lunder og steder for tvekamp. Nøtteskoger av hassel har hatt stor verdi for sanking av vinterforråd. Hunnraklene hos hassel kalles i enkelte deler av landet for «natavon». Det betyr at de gir håp om nøtter, men ofte oppfylles ikke dette håpet, enten fordi blomstene blir skadd av nattefrost, eller fordi umodne nøtter gjerne blir spist av fugler eller ekorn. Hasselrenninger, det vil si kraftige skudd fra sterkt tilbakeskårne planter, har den egenskapen at de trekker seg sammen når de tørker. Slike renninger kunne derfor brukes som tønnebånd. Noen av de tidligste gjerdene som ble laget, var flettet av hasselrenninger.

Krav til vokseplass og jordkvalitet:

Hassel vokser i løvskog på moderat fuktig jordbunn. Plantene trives best i næringsrik jord og er kalktolerante. I naturen finner vi ofte hassel i varme hellinger der jorda er næringsrik. I mildere klima klarer arten seg også i nokså skyggefull under skog. Plantene trives ikke der jorda er dårlig drenert eller komprimert.

Toleranse skygge: Moderat tolerant

Toleranse tørke: Moderat tolerant

Toleranse vann: Sensitiv

Toleranse salt: Lite tolerant mot salt i jorda.

Sykdommer og skadedyr:

Arten er lite utsatt for sykdommer og skadedyr. Nøttesnutebiller (Curculio nucum) kan ødelegge nøttene.

Andre forhold av betydning for bruk:

Hassel har et forholdsvis grunt rotsystem som konkurrerer godt om vann og næring. I naturen slipper en hassellund lite lys ned til bakken om sommeren, men vårblomstrende urter kan trives godt under de flerstammete trærne.

Skjøtsel:

I naturen forynger plantene seg selv ved at de eldste stammene dør ut, mens nye utvikler seg fra knopper nær rothalsen. Vi kan fornye gamle er ved å beskjære plantene kraftig. Nye skudd forgreiner seg lite, men i krona danner de sideskudd og greiner i svært varierende vinkler.