Clematis KAJSA® E (Atragene-gr.)

Spesielle kvaliteter:

Kultivaren er en tettvokst og riktblomstrende klatreplante med nokså store, halvfylte, åpent klokkeformete, fiolettrøde, duftende blomster og vakkert bladverk.

Tilhørighet:

Atragene-klematis. Kultivarer som tidligere ble ført til Alpina-gruppen og nærstående arter, blir nå samlet i gruppen Atragene-klematis. Dette er utvalg av og hybrider med arter innen seksjonen Atragene (L.) Torr. & Gray, i første rekke C. alpina. C. chiisanensis, C. fauriei, C. koreana, C. macropetala, C. ochotensis, C. sibirica og C. turkestanica.

Botanisk beskrivelse:

Klematisslekta (Clematis) hører til soleiefamilien (Ranunculaceae). Slekta består av mer enn 200 arter av løvfellende eller alltidgrønne, klatrende treaktige planter, halver og opprettvoksende stauder. Artene er plassert i 19 seksjoner. Hos de treaktige artene er den flerårige kvisten furet og stjerneformet i tverrsnitt, ofte med avflaknende ytterbark. Knopper og blader sitter motstilt.

Kultivaren er tettvokst og vil trolig ikke bli høyere enn 2-3 m når den får anledning til å slynge seg oppover. I krukke blir plantene bare om lag 50 cm høye uten oppbinding. Kultivaren har stengler med ribber, men er snau, det vil si uten behåring. De mørke, friskgrønne bladene er 10-12 cm lange og trekoplet. Småbladene har ujevn, grov tanning. Det røde bladskaftet krøller seg omkring stengler, strå eller oppbindingstråder. Om høsten faller småbladene av, mens bladskaftet sitter varig festet til stengelen og kan bidra til å holde plantene oppreist. Bladene får høstfarge i lysgule nyanser.

Blomstene sitter enkeltvis og nikkende på 6-8 cm lange skaft. De har fire om lag 4 cm lange og 12-15 mm brede, sterkt fiolettrøde ytre blomsterblader (tepaler). Tepalene peker skrått ut til siden slik at blomstene får bred klokkeform. Innenfor tepalene finnes mange omdannete pollenblader (petaloide staminoider) som er tilspisset, 15-18 mm lange og 5-6 mm brede. Staminoidene har samme sterkt rødfiolette farge som tepalene. Blomstene dufter behagelig. Hovedblomstringen kommer i mai-juni. Fruktene har opptil 4 cm lange, hårete grifler, som til sammen danner svært dekorative frukthoder. De ser ut som hårete, gråhvite dusker.

Naturlig utbredelse:

Kultivaren er et resultat av krysninger med foreldrearter fra Europa og Øst-Asia.

Vokseplass:

Kultivaren stiller små krav til jordbunnsforholdene. Klematis kan plantes både i sur og alkalisk jord. Plantene kan også trives bra på tung leirjord, men de tåler ikke dårlig drenerte forhold. De kan vokse godt på skyggefulle steder, men blomstringen blir rikest under gode lysforhold, selv om blomstringsperioden da kan bli kortere. Når klematis blir plantet inntil en vegg, må man sørge for at rotsystemet kommer utenfor det området som tørker raskt opp, ellers må man vanne daglig inntil plantene er godt etablert. I motsetning til mange andre klematis skal arter og kultivarer i denne gruppen plantes med rothalsen i jordoverflaten. I naturen vokser klematis på steder der rotsystemet og mange av stenglene er skygget.

Bruksområde:

Klematis har bladskaft som slynger seg omkring tråder, stengler og greiner. Dersom plantene ikke har noe å klenge seg til, må stenglene hjelpes i vei for å komme opp i høyden. Kultivaren er særlig godt egnet i krukker og store plantekasser. Den er også aktuell som markdekker, men det forutsetter effektive, forebyggende tiltak mot ugras.

Vinterherdighet og klimatilpassing:

Kultivaren regnes som herdig til sone 4 i innlandet og sone 5 langs kysten. Dersom plantene står i krukke ute om vinteren, vil røttene være utsatt for frostskade.

Skjøtsel:

Kultivaren blir bare skåret tilbake dersom veksten blir for kraftig i forhold til stedet plantene vokser. Da kan plantene skjæres tilbake rett etter blomstring i juni. De vil i så fall kunne få et nytt flor på årsskudd utoverhøsten.

Sykdommer og skadedyr:

Klematis i denne gruppen er lite utsatt for sykdom, men soppsykdommen klematisvisnesyke (Ascochyta clematidina syn. Phoma clematidina) kan angripe stengler og blader ved basis av planten. Det utvikler seg en gråaktig råte som gjør at skuddene ovenfor angrepspunktet visner. Bladene blir hengende på plantene og blir helt svarte. Unge planter kan bli så sterkt angrepet at de dør. I en periode var importert klematis beryktet for nematoder på rotsystemet. Eventuell nematodeinfisert jord må skiftes ut før man planter klematis på nytt. Klematis kan også få mindre angrep av bladlus, og snegler kan ete på bladverket. Enkelte år kan småbladet klematis få kraftige angrep av klematisbladveps (Rhadinoceraea ventralis). Bladvepsen svermer om våren, og hunnvepsen legger egg på unge blader. Larvene er grådige og kan snaugnage hele eller deler av bladverket i løpet av få dager før de forpupper seg i jorda under plantene. Denne bladvepsarten har normalt bare én generasjon pr. år hos oss.

Opprinnelse:

Kultivaren er en Atragene-klematis som er utvalgt i frøplanter etter fri pollinering av C. ‘Pink Perfume’, en kultivar utvalgt av Magnus Johnson i 1972. C. ‘Pink Perfume’ har foreldrene C. fauriei x C. sibirica og C. koreana var. fragrans. Kultivaren er resultat av krysningsarbeid utført i 2000 på SLU Balsgård i samarbeid med Elitplantstationen og E-planta ekonomisk förening, finansiert av Partnerskap Alnarp. Den kom med i det norske E-plantesortimentet i 2012. Kultivaren er rettsbeskyttet i EU.

Formerings- og produksjonsmåte:

Klematis blir formert med korte sommerstiklinger og produseres utelukkende som konteinerplanter. Ettersom kultivaren er rettsbeskyttet, skal den ikke formeres uten tillatelse fra rettighetshaver.

Andre forhold av betydning for bruk:

Dersom planter i krukker og plantekasser blir for store, kan de med fordel plantes ut på et egnet sted i hage eller park.