Clematis (Atragene-Gruppen)’Georg’PBR E

Spesielle kvaliteter:

Kultivaren er en frodig og villig forsommerblomstrende klatreplante med åpent klokkeformede, mørkfiolett blomster og god gjenblomstring gjennom sesongen.

Tilhørighet:

Atragene-klematis (tidl. Alpina-gruppen m.fl.). Kultivarer som tidligere ble ført til Alpina-gruppen og nærstående arter, blir nå samlet i gruppen Atragene-klematis. Dette er utvalg av og hybrider med arter innen seksjonen Atragene (L.) Torr. & Gray, i første rekke C. alpina. C. chiisanensis, C. fauriei, C. koreana, C. macropetala, C. ochotensis, C. sibirica og C. turkestanica.

Kultivaren er tidligere kalt Clematis macropetala ’Georg’ – kronklematis ’Georg’.

Botanisk beskrivelse:

Klematisslekta (Clematis) hører til soleiefamilien (Ranunculaceae). Slekta består av mer enn 200 arter av løvfellende eller alltidgrønne, klatrende treaktige planter, halver og opprettvoksende stauder. Artene er plassert i 19 seksjoner. Hos de treaktige artene er den flerårige kvisten furet og stjerneformet i tverrsnitt, ofte med avflaknende ytterbark. Knopper og blader sitter motstilt.

Kronklematis, som står nærmest kultivaren, er en krypende eller klatrende, tett forgreinet art med planter som kan bli 2-3 m høye. Arten har stengler med ribber. Unge blader har purpurskjær. Siden blir bladene matt mørkgrønne, snaue, vanligvis 10-12 cm lange og 12-15 cm brede. Bladene er trekoplet med dypt 2-3-flikete småblader med ujevn, grov tanning. Under siden er lysere, blank og med behåring langs nervene. Det mørk purpurfiolette bladskaftet krøller seg omkring stengler, greiner eller oppbindingstråder. Om høsten faller småbladene av, mens bladskaftet sitter varig festet til stengelen og bidrar til å holde plantene oppreist. Bladene får høstfarge i lysgule nyanser.

Blomstene sitter enkeltvis og nikkende på 8-10 cm lange skaft. De har fire opptil 5 cm lange, mørkfiolette ytre blomsterblader, kalt tepaler. Disse peker nokså mye ut til siden slik at blomstene får åpen klokkeform med 7-9 cm tverrmål. Innenfor tepalene finnes 10-12 fiolette omdannete pollenblader (petaloide staminoider) og innerst flere kranser med gulhvite, 10-25 mm lange staminoider. Kultivaren skiller seg fra andre arter og kultivarer i denne gruppen ved at den har jevn gjenblomstring i hele perioden fra mai til langt ut på høsten. Fruktene har opptil 4 cm lange, hårete grifler – en hjelp når frøene skal spres i løpet av seinhøst og vinter. Frukthodene er svært dekorative. De ser ut som hårete, gråhvite dusker.

Naturlig utbredelse:

Kronklematis finnes viltvoksende i Sibir, nordlige deler av Kina og Mandsjuria.

Vokseplass:

Kultivaren stiller små krav til jordbunnsforholdene. Klematis kan plantes både i sur og alkalisk jord. Plantene kan også trives bra på tung leirjord, men de tåler ikke dårlig drenerte forhold. De kan vokse godt på skyggefulle steder, men blomstringen blir rikest under gode lysforhold. Når klematis blir plantet inntil en vegg, må man sørge for at rotsystemet kommer utenfor det området som tørker raskt opp, ellers må man vanne daglig inntil plantene er godt etablert. I motsetning til mange andre klematis skal arter og kultivarer i denne gruppen plantes med rothalsen i jordoverflaten. I naturen vokser klematis på steder der rotsystemet og mange av stenglene er skygget.

Bruksområde:

Kronklematis ble innført til Europa så seint som i 1912. Klematis er egentlig ingen god klatrer, men bladskaftet har sterk tendens til å slynge seg omkring tråder, stengler og greiner. Dersom plantene ikke har noe å klenge seg til, må stenglene hjelpes i vei. Plantene nyttes særlig ved vegg, pergola eller spalier, men de kan også plantes ved fjellskråninger og nær er eller trær med åpen krone. Der kan stenglene slynge seg fritt i greinsystemet. Gode eksempler er rogn, asal og hagtorn. I mindre er blir klatreplantene raskt for dominerende, og i verste fall skygger de ut planten de klatrer på. Kultivaren kan også være aktuell som markdekker, men det forutsetter effektive, forebyggende tiltak mot ugras.

Vinterherdighet og klimatilpassing:

Kultivaren regnes i Sverige som herdig til sone 5 og i Norge til sone 6, med vårt kystklima.

Skjøtsel:

Kronklematis blir bare skåret tilbake dersom veksten tar overhånd. Da kan plantene skjæres kraftig tilbake før veksten tar til om våren. Dette går noe ut overblomstringen den første vekstsesongen etter beskjæring.

Sykdommer og skadedyr:

Klematis i denne gruppen er lite utsatt for sykdom, men soppsykdommen klematisvisnesyke (Ascochyta clematidina syn. Phoma clematidina) kan angripe stengler og blader ved basis av planten. Det utvikler seg en gråaktig råte som gjør at skuddene ovenfor angrepspunktet visner. Bladene blir hengende på plantene og blir helt svarte. Unge planter kan bli så sterkt angrepet at de dør. I en periode var importert klematis beryktet for nematoder på rotsystemet. Eventuell nematodeinfisert jord må skiftes ut før man planter klematis på nytt. Klematis kan også få mindre angrep av bladlus, og snegler kan ete på bladverket. Enkelte år kan småbladet klematis få kraftige angrep av klematisbladveps (Rhadinoceraea ventralis). Bladvepsen svermer om våren, og hunnvepsen legger egg på unge blader. Larvene er grådige og kan snaugnage hele eller deler av bladverket i løpet av få dager før de forpupper seg i jorda under plantene. Denne bladvepsarten har normalt bare én generasjon pr. år hos oss.

Opprinnelse:

Kultivaren er en Atragene-klematis med den østasiatiske arten C. macropetala som foreldreart. Den er resultat av planteskolemannen og klematiseksperten Magnus Johnsons foredlingsarbeid, som begynte på midten av 1900-tallet. C. ‘Georg’ er valgt ut blant frøplanter fra C. macropetala sådd i 1985 og markedsført som E-plante(R) siden 1995. Den kom med i det norske sortimentet av E-planter i 2001. Kultivaren er rettsbeskyttet i EU.

Formerings- og produksjonsmåte:

Klematis blir formert med korte sommerstiklinger og produseres utelukkende som konteinerplanter. Ettersom kultivaren er rettsbeskyttet, skal den ikke formeres uten tillatelse fra rettighetshaver.

Innspill til vurdering av potensial for spredning:

Det er ikke kjent om kultivaren setter spiredyktige frø. Det er lite trolig at den vil kunne forville seg fra hageavfall.