Carpinus betulus FORUM® E fk Tøyen (‘Eplfor’)

Spesielle kvaliteter:

Agnbøk har særlig stor prydverdi under blomstringen om våren, når de karakteristiske fruktsamlingene modner utoversommeren og om høsten når bladene får attraktiv, gul farge. Trærne egner seg godt som frittstående i parker og langs gater. Agnbøk er også mye brukt til Klippet hekk.

Botanisk beskrivelse:

Agnbøkslekta (Carpinus) tilhører hasselfamilien (Corylaceae) og omfatter om lag 35 arter av løvfellende, sambo trær og er fra den tempererte sonen i Europa, Øst-Asia og Nord- og Mellom-Amerika. Agnbøk blir middels høye trær, som regel 15-20 m høye, av og til opp mot 25 m. Krona er bredt kjegleformet, men den blir ofte uregelmessig hos eldre trær.

Stammebarken er glatt og grå, med karakteristiske, dreide barkåser langs stammen. Eldre trær får langsgående forhøyninger i barken. Unge kvister er tynne, runde og har lysgrå, dunaktige hår, men skuddene blir nesten snaue utoveri sesongen. Vinterknoppene er 5-10 mm lange, smale og tilspisset. Endeknoppen mangler. Bladene sitter spredt i to rader. De er 6-12 cm lange, eggformet til avlangt eggformet og med 12-18 par nerver som er tydelig markert, særlig på under siden. På oversiden ligger nervene litt nedfelt i bladplaten. Bladene kan minne om bøkeblader, men bøk har glattere bladflater. Bladene hos agnbøk er uregelmessig tannet med nærmest avrundet grunn, og under siden har håring på nervene. Bladfargen er friskt grønn i vekstsesongen og gul om høsten.

Blomstene er vindpollinert. Både hann- og hunnrakler overvintrer i knoppene og blomstrer samtidig med løvsprett om våren. Middeldato for begynnende blomstring i Ås er 18. mai, men den kan ta til allerede første uke av mai. Hannraklene er hengende og opptil 3 cm lange. Hver hannblomst har 6-20 pollenblader og sitter enkeltvis bak hvert rakleskjell. Hunnraklene sitter endestilt og er først opprette, så hengende og opptil 12 cm lange. Hver rakle har fem til mer enn 20 par blomster. Hvert par sitter på et 3-lappet, ofte tannet høyblad. Høybladene utvikler seg videre fram til fruktene, som er nøtter med ribber, er modne. Ved modning er høybladene 3-5 cm lange. Fruktene er avlange og om lag 5 mm lange.

Naturlig utbredelse:

Arten finnes viltvoksende i Europa og Lilleasia til Iran der trærne kan bli opptil 30 m høye og med stammetverrmål over1,3 m. Den finnes forvillet her i landet, men nordgrensen for viltvoksende bestand er i Sør-Sverige og Danmark.

Vokseplass:

Agnbøk tåler nokså mye skygge og er nøysom med hensyn til jordbunnsforhold. Arten er kalktolerant og trives bedre på tung leirjord enn bøk.

Bruksområde:

Agnbøk har vært nyttet som hageplante i flere hundre år. Arten egner seg godt som frittstående trær i parker og langs gater, særlig når trærne blir plassert slik at krona får utvikle seg fritt. Agnbøk nyttes også til léplanting, men her i landet er den særlig brukt til klipte hekker. I tidligere tider ble arten særlig nyttet til høye hekker, lysthus og som innramming, bl.a. til tunneller og labyrinter. Småbladlind (Tilia cordata) tok etter hvert overpå disse rollene fordi den er mer rasktvoksende, tåler omfattende beskjæring og, ikke minst, er noe mer vinterherdig.

Vinterherdighet og klimatilpassing:

Carpinus betulus FORUM® E fk Tøyen (‘Eplfor’) er vinterherdig til sone 4-5.

Skjøtsel:

Plantene bør ikke beskjæres om våren, ettersom rottrykket er stort og trærne vil blø mye. Når arten brukes som hekk, bør plantene få vokse fritt i to-tre år før hekken klippes, først bare på sidene, etter hvert også i toppen. Beskjæring bør gjennomføres i løpet av vinteren eller som stussing et par ganger i vekstsesongen.

Sykdommer og skadedyr:

Agnbøk har vanligvis ingen problemer med skadegjørere og får sjelden angrep av bladlus. Det er derfor ingen problemer med honningdugg under trærne, slik som under lind. Angrep av honningsopp (Armillaria spp.) er rapportert fra Danmark. Agnbøksplintborer (Scolytus carpini) har larver som kan gnage ganger i greiner og stamme.

Opprinnelse:

Frøkilden er tuntreet på Tøyen hovegård i Botanisk hage, Naturhistorisk museum på Tøyen, Universitetet i Oslo.

Formerings- og produksjonsmåte:

Agnbøk formeres med frø. Stiklingsformering kan være et alternativ, men er lite brukt i praksis. Ungplanter omsettes som barrotplanter eller i kar. Trær blir vanligvis omsatt i kar eller med klump.

Innspill til vurdering av potensial for spredning:

Arten finnes forvillet enkelte steder her i landet, og sørlandskysten har nesten samme klimaforhold som den nordlige delen av utbredelsesområdet i Sør-Skandinavia. Vi må derfor forvente at enkeltindivider kan etablere seg nær frøbærende planter. Arten trives imidlertid best på relativt kalkholdig jordbunn, mens vi hos oss har berggrunn som gir surere jord på de fleste steder med egnet klima.

Andre forhold av betydning for bruk:

De visne bladene sitter gjerne på plantene utovervinteren, slik som hos bøk. Rotsystemet søker tidlig nedover, noe som er fordelaktig for naboplanter. Pollenproduksjonen er stor, men agnbøkpollen regnes ikke som en viktig årsak til allergi her i landet. Veden hos agnbøk er hard, men lett å forme uten at den sprekker. Derfor har den vært nyttet til bl.a. hjulakslinger, klubber, treskruer og pianodeler.