Spesielle kvaliteter:
Både rik blomstring midtsommers og gode, rødlige høstfarger tilsier at dette er et planteslag med stort potensial som pryd. Kultivaren begynner å blomstre noe tidligere enn tilsvarende norske og svenske utvalg. Den er åpenbart en forbedring når en sammenligner med V. o. ’Roseum’ (syn. V. o. ‘Sterile’, V. o. ‘Snowball’), som har vært den mest brukte ”snøballen” her i landet til nå. Mens den finske kultivaren kan dyrkes uten vinterskade til sone 6-7, kan V. o. ’Roseum’ få vinterskade i sone 4.
Botanisk beskrivelse:
Korsvedslekta (Viburnum) tilhører moskusurtfamilien (Adoxaceae) og omfatter mer enn 150 arter av løvfellende og alltidgrønne busker eller små trær, hovedsakelig i nordlig tempererte områder. Inntil ganske nylig ble slekta ført til kaprifolfamilien (Caprifoliaceae). Viburnum blir delt i ni seksjoner. V. opulus hører til seksjonen Opulus, som omfatter arter som blant annet er kjennetegnet ved håndnervete, 3-5-lappete blader med øreblader på skaftet. Arten blir en 2-4 m høy løvfellende busk, med opprette, grå greiner med tynn bark og korsstilte sidegreiner. Plantene kan spre seg noe med rotskudd og rotslående greiner, men er lite aggressiv.
Unge skudd er snaue. Årskvisten er ofte 4- til 6-kantet av nedløpende striper fra hvert bladarr, og margen er liten og tett. Knopper og blader sitter korsvis motstilt eller noen ganger tre i krans, særlig på kraftige årsskudd. Bladarrene er V-formet, og de motstilte arrene er forbundet med en stripe. Vinterknoppene er tilsynelatende dekket av ett skjell, men antall skjell er to. Endeknoppen er gjerne mindre enn sideknoppene, eller den mangler helt. Bladene er opptil 12 cm lange, 3-lappet, av og til 4- eller 5-lappet med noe tilspissete lapper og grov, uregelmessig tanning. Bladoverflaten er grønn og snau, mens under siden er grågrønn og svakt håret. På bladskaftet nær bladgrunnen sitter ofte to eller flere kjertler, og ved bladfestet finnes to tynne, smale øreblader. Bladene får høstfarger i rødt.
Blomstene er først grønlige, siden kritthvite. Middeldato for begynnende blomstring i Ås er 12. juni, men blomstringen kan begynne ti dager tidligere eller tilsvarende seinere, og mer enn én måned etter løvsprett. Blomstene kan være enten små og fertile eller store og sterile. Hos arten sitter de i flate, 8-10 cm brede kvaster, med de sterile blomstene i ytterkant av blomsterstanden. Kultivaren V. o. ’Pohjan Neito’ er ett av flere eksempler på kloner der så godt som alle blomstene er sterile og blomsterstanden blir et opptil 7 cm bredt, kuleformet hode. Slike kultivarer går under populærnavnet ”snøball”. Begeret er lite og med fem tenner. Krona er skålformet med fem lapper. Fertile blomster har fem pollenblader som sitter festet i kronrøret. Fruktene er om lag 1 cm lange, runde og skinnende røde. De modner i september og kan henge på ene utovervinteren. Frøene er flattrykte og har hardt frøskall. Bark, blader og frukter innholder giften viburnin.
Naturlig utbredelse:
Arten finnes viltvoksende i Europa, Nordvest-Afrika, Lilleasia, Kaukasus og Sentral-Asia. Her i landet er den vanlig til 600 m o.h. på Østlandet og i kyst- og fjordstrøk til Bodø. Avarter med blomsterstander med sterile blomster er funnet ulike steder i utbredelsesområdet.
Vokseplass:
I naturen finner vi korsved i løv- og barskog, i skogkanter, berg og urer, men ikke på svært tørre steder. Jorda på voksestedet må være godt drenert. Arten tåler skygge, men i sol blir blomstringen rikest og høstfargen best.
Planteavstand hekk: 2 m, gruppe: 2 m.
Bruksområde:
ene er nokså grovbygde og litt sprikete i veksten, men mer opprette og slankere enn andre korsvedarter. Kultivaren er først og fremst en prydplante for hager og parker.
Vinterherdighet og klimatilpassing:
Både arten og kultivaren kan klare seg til sone 7 i innlandet og sone 6 langs kysten.
Skjøtsel:
Korsved ’Pohjan Neito’ har ikke andre skjøtselsbehov enn det som er vanlig for pryder. Det vil si eventuell tynningsskjæring eller foryngelsesskjæring når ene blir eldre og greinsettingen for tett.
Sykdommer og skadedyr:
Korsved er lokalt utsatt for til dels kraftige angrep av korsvedbladbille (Galerucella viburni) i løpet av sommeren. Billene spiser det meste av bladene, men lar bladnervene være igjen. Årlige angrep vil redusere plantenes vekst og utvikling.
Opprinnelse:
Kultivaren er finsk, og navnet skal bety “Frøken Norden”. Den er utvalgt i KESKAS-prosjektet som ble gjennomført i regi av Agricultural Research Centre of Finland, Institute of Horticulture, Piikkiö i perioden 1988-2000. Aksesjonsnumrene i prosjektet er K-464 og K-465. Etter avtale med FinE® (Suomalaisia laatutaimia) har Plantinor anledning til å oppformere kultivaren.
Formerings- og produksjonsmåte:
Kultivaren blir formert med urteaktige eller halvmodne stiklinger i løpet av forsommeren. Produksjonen av ungplanter og ferdigvare blir gjennomført i kar.
Dicks vei 12
1366 Lysaker
