Sortsbeskrivelse
Sorten ‘Charles Joly’ kommer i form av enten en 3-4 meter høy busk eller lite tre med en opprett vekst. Den har gulbrune kvister og hjerteformede glatte blader og et frodig bladverk. Den har store, purpurrøde, doble blomster med svak duft, i korte topper i juni. I august-oktober får den avlange kapselfrukter.
Vekst og klimasone
Syrin er en nøysom plante som vokser i mange ulike typer jord, men som trives best i godt drenert, kalkrik, næringsrik jord på solrike plasser. Den greier seg godt både i sandjord og i god leirjord. Halvskygge gir mindre blomstring, men den utvikles godt vegetativt. Årlig gjødsling gir bedre blomstring. Busken tilrås plantet til H4 i innlandet og H5 ved kysten.
Bruksområder
Busken plantes i buskgrupper og som frittstående tre. Planteavstand i gruppe 3–6 m. Busken har et tett, fiberaktig rotsystem som gjør at den kan fungere som erosjonsvern på steder med ustabile masser. Den fremmer også plante- og dyrelivet. Bier henter gladelig nektar og pollen fra planten.
Allergifare
Syrin er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Men duftende syrinblomster, særlig innendørs som avskårne, kan skape problemer for duftoverfølsomme personer. Men det frarådes ikke å dyrke syriner, selv i barnemiljøer. Imidlertid bør ikke duftende syriner plantes like ved sittebenker, lekeplasser og lignende steder. Plantesaften kan ved hudkontakt gi hudplager hos enkelte. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Syrin ‘Charles Joly’ bør skjæres moderat. Siden syrin blomstrer på fjorårsskudd, bør skjæring skje like etter blomstring, før neste års blomsteranlegg dannes. Sørg for at villskudd som kommer nedenfor podestedet rives av helt inne ved stammen, for å unngå at den vokser ut på nytt. Tørre frøstander skjemmer busken noe og bør fjernes.
Formering
Sorten podes eller mikroformeres (vevsplanter).
Beskrivelse av arten
Syringa vulgaris kan enten være en 3-5 m høy, bred busk eller et lite tre med tett, grov vekst. Greinene har gråbrun bark og glatte, gulbrune kvister med få korkporer (lenticeller), motsatte knopper og to endeknopper. Den har store, fiolette til hvite, sterkt duftende blomster i parvis endestilte topper i mai-juni. Den har mange små, rørformede blomster med utstående fliker og avlange frøkapsler med vingede frø. Bladene er hjerteformede, helrandede, glatte og 5-12 cm lange, med lang spiss og som oftest hjerteformet grunn. Om høsten får den gulgrønne høstfarger.
