1 m høy, bred løvfellende busk med overhengende vekst. Kvistene er tornete med 1-5 delte, 1-2 cm lange, rette barktorner, som oftest sitter rett under knoppene. I tillegg finnes mindre torner spredt langs kvistene. Hos stikkelsbær bryter vinterknoppene tidlig. Bladene er 2-6 cm lange, 3-5 fliket, med hjerteformet grunn og ujevn, grov rundtanning. Bladet underside er litt håret. Grønne eller litt rødlige blomster, som enten sitter enkeltvis eller i kortskaftede grupper på opptil 3.
Sorten Invicta får store, gulgrønne, saftige, hårete bær med en tydelig blomsterrest i enden av bæret. Bæra har en mild, god, sursøt smak. Sorten blomstrer tidlig (sist i april) og bæra modner i august. Busken gir stor avling.
Vekstkrav og klimasone
Stikkelsbær er en nøysom busk som klarer seg på flere slags jord, i sol, vind og skygge. Men den trives best på moldholdig, næringsrik, godt sandholdig jord i halvskygge.
Sorten tilrås plantet til klimasone H5.
Bruksområder
Stikkelsbær er et en gammelt hagebær, og en stikkelsbærbusk kan gi avling i over 20 år. De spiselige fruktene kan spises rå, eller brukes blant annet til syltetøy, desserter og vinråstoff. Hos oss dyrkes den i småhager.
Allergifare
Ribes er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Stikkelsbær bør skjæres ned til 20-35 cm ved planting. Senere bør stikkelsbær beskjæres årlig om våren, gjerne rett etter blomstring. De eldste greinene fjernes, slik at ¾ av greinene står igjen.
Eldre bærbusker (15 – 20 år gamle), som ofte stagnerer i veksten, kan fornyes ved en kraftig tilbakeskjæring (ned til 40 cm over bakken), på ettervinteren.
Formering
Stikkelsbær formeres vegetativt med kvist- eller skuddstiklinger og ved avlegging. Greiner som legges ned på bakken, slår lett røtter.
Sjukdommer
Sorten ‘Invicta’ er sterk mot sykdommer, blant annet resistent mot mjøldogg.
