Ribes uva-crispa ‘Hinnonmäki Gul’

1 m høy, løvfellende busk med noe utbredt vekst. Kvistene er tornete med 1-5 delte, 1-2 cm lange, rette barktorner, som oftest sitter rett under knoppene. I tillegg finnes mindre torner spredt langs kvistene. Hos stikkelsbær bryter vinterknoppene tidlig. Bladene er 2-6 cm lange, 3-5 fliket, med hjerteformet grunn og ujevn, grov rundtanning. Bladet underside er litt håret. Grønne eller litt rødlige blomster, som enten sitter enkeltvis eller i kortskaftede grupper på opptil 3.

Sorten ‘Hinnonmäki Gul’ får små til middels store, gule/gulgrønne, saftige, hårete bær med en søt og god kvalitet. Sorten blomstrer i mai og bæra modner sist i juli – først i august. Busken gir middels stor avling.

Vekstkrav og klimasone

Stikkelsbær er en nøysom busk som klarer seg på flere slags jord, i sol, vind og skygge. Men den trives best på moldholdig, næringsrik, godt sandholdig jord i halvskygge.

Sorten tilrås plantet til klimasone H6.

Bruksområder

Stikkelsbær er et gammelt hagebær. De spiselige fruktene kan spises rå, eller brukes blant annet til syltetøy, dessertfrukt, geles og vinråstoff. Hos oss dyrkes den i småhager.

Allergifare

Ribes er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Stikkelsbær bør skjæres ned til 20-35 cm ved planting. Senere bør stikkelsbær beskjæres årlig om våren, gjerne rett etter blomstring. De eldste greinene fjernes, slik at ¾ av greinene står igjen.

Eldre bærbusker (15 – 20 år gamle), som ofte stagnerer i veksten, kan fornyes ved en kraftig tilbakeskjæring (ned til 40 cm over bakken), på ettervinteren.

Formering

Stikkelsbær formeres vegetativt med kvist- eller skuddstiklinger og ved avlegging. Greiner som legges ned på bakken, slår lett røtter.

Sykdommer

Sorten er resistent mot mjøldogg.