Middels høy, løvfellende bærbusk med opprett vekst, relativt tykke skudd og grålige kvister med en tydelig avskallende bark. Gråsvarte til mørkt fiolette, 7 mm lange knopper, som er egg- eller kjegleformet. Fra knoppene går to nedløpende striper. Både skudd og blad er håret.
Store, grunt 3-5 lappete blad med dypt hjerteformet grunn og som mangler kjertelhår på undersiden.
Blomstene er grønnlige og sitter opptil 20 sammen i hengende klaser. Blomstring i mai.
Busken gir en middels avling av gulhvite, lite sure bær med god smak. Bæra modner middels tidlig til tidlig, det vil si sist i juli. Høstetida er august.
Vekstkrav og klimasone
Rips er en nøysom busk som klarer seg på flere slags jord, i sol, vind og dyp skygge. Men den trives best på moldholdig, næringsrik, fuktig jord i halvskygge. Busken voksen godt i leirjord.
Sorten tilrås plantet til klimasone H5-6.
Bruksområder
Hvit rips dyrkes mest for de søte, velsmakende gulhvite bærene som brukes til matlaging, blant annet til saft, syltetøy og gele. De er velegnet som vinråstoff.
Allergifare
Ribes er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Hagerips tåler sterk beskjæring, og bør skjæres ned til 10-15 cm over bakken ved planting. Senere år bør greiner som er 7 – 8 år gamle skjæres bort. Ved å ta bort et par gamle greiner i året vil nye greiner vokse opp etter hvert, og det kan høstes bær årlig av de greinene som står igjen. All beskjæring gjøres om våren før veksten tar til.
Eldre bærbusker (15 – 20 år gamle) kan fornyes ved en hard tilbakeskjæring. Ofte bør hele busken skjæres ned til ca. 30 cm. Beskjær noen busker hvert år.
Formering
Hagerips formeres vegetativt med kvist- eller skuddstiklinger.
Sykdommer
‘Hvit Hollandsk’ er utsatt for bladsopper.
Middels høy, løvfellende bærbusk med opprett vekst, relativt tykke skudd og grålige kvister med en tydelig avskallende bark. Gråsvarte til mørkt fiolette, 7 mm lange knopper, som er egg- eller kjegleformet. Fra knoppene går to nedløpende striper. Både skudd og blad er håret.
Store, grunt 3-5 lappete blad med dypt hjerteformet grunn og som mangler kjertelhår på undersiden.
Blomstene er grønnlige og sitter opptil 20 sammen i hengende klaser. Blomstring i mai.
Busken gir en middels avling av gulhvite, lite sure bær med god smak. Bæra modner middels tidlig til tidlig, det vil si sist i juli. Høstetida er august.
Vekstkrav og klimasone
Rips er en nøysom busk som klarer seg på flere slags jord, i sol, vind og dyp skygge. Men den trives best på moldholdig, næringsrik, fuktig jord i halvskygge. Busken voksen godt i leirjord.
Sorten tilrås plantet til klimasone H5-6.
Bruksområder
Hvit rips dyrkes mest for de søte, velsmakende gulhvite bærene som brukes til matlaging, blant annet til saft, syltetøy og gele. De er velegnet som vinråstoff.
Allergifare
Ribes er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Hagerips tåler sterk beskjæring, og bør skjæres ned til 10-15 cm over bakken ved planting. Senere år bør greiner som er 7 – 8 år gamle skjæres bort. Ved å ta bort et par gamle greiner i året vil nye greiner vokse opp etter hvert, og det kan høstes bær årlig av de greinene som står igjen. All beskjæring gjøres om våren før veksten tar til.
Eldre bærbusker (15 – 20 år gamle) kan fornyes ved en hard tilbakeskjæring. Ofte bør hele busken skjæres ned til ca. 30 cm. Beskjær noen busker hvert år.
Formering
Hagerips formeres vegetativt med kvist- eller skuddstiklinger.
Sykdommer
‘Hvit Hollandsk’ er utsatt for bladsopper.
Postboks 4014 Ullevål Stadion
0806 Oslo