Rhus typhina

2-6 m høy, løvfellende, særbo busk eller tre med få, stivt opprette greiner og en bred, flat krone. Stammebarken som er gråfarget har furer. Kvisten er brunlige til gråbrun, tetthåret og de har melkesaft. Kjegleformete, gulbrune sideknopper er dekket av 3-4 silkehårete skjell. Planten danner rotskudd.

Ulikefinnete blad med rust- eller gullhåret bladskaft, som står ut fra siden av skuddet. Det sammensatte bladet består av 11-31 småblad som er over 10 cm langt og som henger ned fra bladaksen. Småbladene er avlange til lansettformete, grovt sagtannet og håret som unge. Høstfarger i oransje til mørkt rød.

Gulgrønne eller røde blomster i opprett, 15-20 cm lange i endestilte topper i juni-juli. Dunhårete, mørkt røde frukter i september-desember.

Vekstkrav og klimasone

Hjortesumak trives best på en lun, varm solrik plass i en noe tørr, sandholdig, godt drenert jord.

Rhus typhina tilrås plantet til klimasone H4.

Bruksområder

Den spesielle formen til hjortesumak gjør at den passer godt inn i atriumhager, forhager og mindre hager med strenge linjer. Plantene er svært åpne ved bakken, og de gir derfor god plass til lyng og andre planter som kan dekke jorda. Anbefalt planteavstand: 3-5 m.

Allergifare

Det er ikke påvist noen form for pollenallergier av hjortesumak i Norge. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Sumak trenger lite beskjæring. Det er mulig å stamme opp plantene til små trær, eller å tynne i en tett bestand av nye skudd, som kommer opp etter kraftig beskjæring, slik at de gjenværende planter danner unormalt store blader.

Formering

Hjortesumak formeres enkelt ved å skjære av rotskudd. Planten sår seg lett.

Sorter

Rhus typhina ‘Dissecta’ (Fliketbladet hjortesumak) er en sort med dypt, flikete blad. Vakker plante. Gode høstfarger.